At Mette-Marits navn dukker opp hundrevis av ganger i Epstein-filene har rystet Norge. Nå slår Norsk Psykisk Helseråd alarm om at flere personer har kontaktet dem med dyp bekymring for kronprinsessen.
Det har vært stort oppstyr i Norge siden det kom frem at kronprinsesse Mette-Marit , 52, er et av navnene som dukker opp i Epstein-mappene.
Dokumentene, hvor kronprinsessens navn forekommer hundrevis av ganger, viser e-postsamtaler som tyder på at kronprinsessen kan ha hatt et nærmere forhold til den dømte seksualforbryteren enn tidligere kjent.
Samarbeidet med Mette-Marit er satt på pause
Tidligere denne uken bestemte Rådet for psykisk helse seg for å stanse samarbeidet med Mette-Marit for å gi henne tid til å omstille seg. Kronprinsessen har vært rådets beskytter i over 20 år.
Generalsekretær Tove Gundersen kunngjorde at det verken er eller vil bli planlagt noe samarbeid med Kronprinsessen i 2026.
– Samtidig vet vi ikke hvilket forhold hun og Epstein hadde, og det betyr også at vi nå venter på en konklusjon, sa hun til NRK den gang.
Dyp bekymring for Mette-Marits helse
Nå forteller Tove Gundersen til norske Se och Hör at flere personer har kontaktet henne og uttrykt at de er redde for kronprinsessens helse.
– Mange har kontaktet meg direkte og sagt at de er dypt bekymret over det de oppfatter som oppfordringer mot kronprinsessen.
Hun understreker at Rådet for psykisk helse tar avstand fra vold, menneskehandel og seksuelle overgrep, og at fokuset akkurat nå bør være på de som ble ofre for Epstein.
Men hun mener at det likevel er viktig å ta hensyn til hvordan Mette-Marit har det.
– Alle mennesker i kriser og stressende situasjoner må behandles med respekt. Vi ønsker å gi kronprinsessen den freden hun ber om i denne svært kritiske situasjonen.
«Lynch-stemning»
Mette-Marit er for tiden gjenstand for intens offentlig debatt. Tove Gundersen beskriver tonen overfor kronprinsessen som til tider «preget av en lynsjemobb-atmosfære».
«Vi vil at folk skal tenke seg om før de snakker nedlatende og slemt. Vi forstår at man kan fordømme handlinger, men man må fortsatt behandle folk riktig – uansett hvem de er», sier hun.
