
Fabian Stang har i mange år vært kjent som den smilende, energiske og folkekjære Oslo-ordføreren som alltid hadde en kommentar på lur.
Men bak det varme smilet skjulte det seg lenge en kamp få visste hvor tung egentlig var.
Nå åpner 70-åringen hjertet om angst, depresjon, alkoholproblemer og den tøffe tiden som endte med innleggelse på psykiatrisk avdeling etter et samlivsbrudd for litt over ett år siden.
– Angst og depresjon er en ensom reise, sier Fabian Stang i et sterkt intervju med VG.
Ble innlagt etter samlivsbrudd
Det var da livet plutselig raknet etter et brudd at alt ble for mye.
Fabian forteller at han ble innlagt på psykiatrisk avdeling ved Diakonhjemmet før han senere dro til rehabilitering for alkoholproblemer.
– Jeg ble jo skilt, og da fikk jeg en vekker, jeg skjønte alvoret da hun forsvant, det var bare å ta tak.
Den tidligere Oslo-ordføreren beskriver hvordan depresjonen gradvis sniker seg inn.
Først kommer passiviteten. Så forsvinner gleden. Til slutt føles alt mørkt.
Han legger ikke skjul på hvor brutalt det kan være.
– Det gikk så langt en gang at jeg sa at når depresjon er på sitt verste, og jeg kunne byttet den ut ved å skjære av meg det ene benet med en sløv kniv, så hadde jeg gjort det.
Har levd med angst i flere tiår
Fabian Stang forteller at de første angstanfallene kom allerede på 1980-tallet.
Det første skjedde kort tid etter dåpen til hans første sønn. Midt under familiefotograferingen kom følelsen plutselig over ham – intens frykt, panikk og følelsen av å miste kontrollen.
På den tiden var det få som snakket åpent om psykisk helse.
– Jeg var jo hos doktor den gangen, men det var ikke så mange som forsto så mye av det. Og så var det flaut. Man skulle jo være på topp hele tiden.

Senere utviklet angsten seg også til sterk uro rundt reising og flyturer. Etter flere kraftige angstanfall på fly har han faktisk ikke flydd på nærmere 40 år.
Vanskelig oppvekst preget ham
I intervjuet forteller Fabian også åpent om en oppvekst der foreldrene, Wenche Foss og Thomas Stang, ofte var borte på grunn av arbeid.
Som liten følte han seg ofte forlatt.
Storebroren Tommeliten, som hadde Downs syndrom, døde av leukemi da han bare var fem år gammel. Tapet satte dype spor.
Fabian beskriver hvordan avskjeder og følelsen av å bli forlatt senere ble noe av det vanskeligste for ham å håndtere i voksenlivet.
Åpenheten har hjulpet andre
Gjennom årene har Fabian Stang valgt å være åpen om psykiske utfordringer, selv om det ikke alltid har vært enkelt.
Han forteller at han ikke ønsket å skjule innleggelsen eller depresjonene.
– Jeg tenkte at hvis jeg skulle skjule at jeg hadde vært syk og innlagt, så ville det på en måte bli en dobbeldiagnose.
Den åpenheten har ført til at mange mennesker har tatt kontakt.
Fabian sier at meldinger fra folk som selv sliter betyr enormt mye.
Drømmer om ro og glede igjen
I dag jobber Fabian fortsatt med å finne tilbake til balansen i livet.
Han går jevnlig til psykiater og forsøker å holde seg aktiv, møte mennesker og unngå å isolere seg alene hjemme.
Selv om han fortsatt kjenner på tunge dager, sier han at det nå også finnes små glimt av glede igjen.
– Jeg er ikke helt der, men jeg har noen glimt nå altså, noen stunder hvor jeg er ganske glad og positiv. Men jeg må jobbe med det. Det kommer ikke av seg selv.
Fabian Stangs sterke ord har allerede rørt mange – og igjen viser han hvorfor så mange nordmenn har fått et spesielt forhold til ham gjennom årene.