Den alltid så blide og livsglade Trude Drevland har hatt noen krevende år preget av sykdom. I januar mistet også den folkekjære kjendisen også sin eldre søster. Nå åpner hun opp om tapet og oppveksten.

Trude Drevland ble først kjent som ordfører for Høyre i Bergen fra 2011 til 2015. Allerede da fremstod hun som symbolet på energi og livsglede. Siden avgangen i 2015 har hun blitt svært folkekjær gjennom deltakelser i blant annet «Camp Kulinaris» og «Skal vi danse».

Hun har virkelig fått en plass i våre hjerter i Norges landstrakte land, i både oppturer- og nedturer. I 2023 fikk hun derimot skrekkbeskjeden; kreft i urinblæren.

Også gjennom sykdomsperioden viste hun en sterk vilje og en evne til å se på ting med et smil og humoristisk sans. Gjennom behandlingen var hun åpen om både de gode og dårlige dagene.

I april 2025 ble hun operert ved Haukeland universitetssykehus, og 7. juni samme år viste prøvene ingen spor av kreft. Likevel fortsetter hun å gå på jevnlige kontroller.

Oppveksten på Melbu

I januar delte som nevnt 78-åringen at hun hadde mistet sin eldre søster Vigdis M. Gjelsvik. Hun sovnet stille inn 11. januar, delte hun på Instagram med et knust hjerte.

Reaksjonene lot ikke vente på seg. I kommentarfeltene strømmet det inn kondolanser, varme ord og støtteerklæringer fra mennesker som ønsket å vise omtanke i en vanskelig stund.

Nå åpner hun opp om tapet og oppveksten i et nytt intervju med Hjemmet. Selv om Drevland i dag fremstår som Bergens-patriot er det ikke i vestlandsbyen hun har vokst opp.

Hun ble nemlig født på Melbu i Hadsel i Nordland. Derfor ser hun også på seg selv som et havmenneske, til tross for at hun aldri lærte seg å svømme.

– Jeg ble født hjemme på ­soverommet som den yngste av fire søsken i 1947. Forel­drene mine hadde begge passert 40 år. Søsknene mine var ti, tolv og femten år da jeg kom, så etter hvert ble jeg i praksis et enebarn, deler Drevland med bladet.

78-åringen deler med blandet at oppveksten var god, og at familien feirer midnattssolen og de lyse nettene. Hun omtaler Melbu som paradis på jord – noe hun ikke innså før hun reiste fra hjemstedet.

Ærlige ordene om vonde tapene

Nå har hun altså mistet den siste av sine gjenlevende søsken, og Drevland sitter igjen alene med alle minnene.

Selv om hun elsker Melbu den dag i dag kjente hun ikke på det som barn. Da ville hun langt bort – til Oslo hvor søsteren Vigdis og broren Lars Andreas bodde.

Men som voksen forstod hun at havet var viktig for henne. Hun kunne ikke bo et sted uten å se havet – derfor har Bergen blitt hennes Nord-Norge. Da hun besøkte Melbu sammen med Hjemmet håpet hun på snø i nostalgiens tegn.

– Jeg regner med at det blir siste gang jeg ser barndomsstedet mitt i vinterskrud, så jeg skal ta inn alt. Er det mulig, skal jeg legge med ned på bakken og lage engler i snøen, deler hun med et smil.

Ekstra sårt blir det også å besøke hennes brors grav, Lars Andreas, som døde for 12 år siden.

 – Når jeg er hjemme i nord, tenker jeg på alle jeg har mistet og minnes alt det fine jeg fikk med meg derfra. Melbu har gjennom hele livet vært hjemstedet mitt. «Jeg skal hjem til Melbu», sier jeg. Det er jo her jeg egentlig hører til, deler hun åpenhjertig.

Nylig delte hun også et bilde sammen med broren på Instagram med teksten: «DET var lenge siden, kjære bror! I dag ville du fylt 91 år, men du er borte! Kjære bror, Lars Andreas Larssen, du skal vite der du er at du er savnet så inderlig!»

Det er vondt å sitte igjen, men tenk på alle minnene dere har sammen.

Sender deg mange varme klemmer.