Tore Strømøy har gjennom flere tiår vært en av landets mest folkekjære TV-profiler – kjent for sin varme, ærlighet og nære kontakt med menneskene han forteller om. Men bak suksessen skjulte det seg en vond virkelighet. Nå forteller 65-åringen åpent om den tøffe tiden etter bruddet med NRK, og om hvordan han ble rammet av det han selv beskriver som «den usynlige sykdommen».

Ifølge VG ble Strømøy langtidssykmeldt etter at han måtte forlate NRK på dagen – en beslutning han mener både kringkastingssjefen og ledelsen må ta ansvaret for. Etter nesten førti år i kanalen, og utallige sterke TV-øyeblikk, var det plutselig slutt.

– Jeg har alltid trodd at jeg tålte alt – at jeg ikke kunne bli syk av depresjon eller angst. Men nå føltes det som om jeg ble skutt i filler. Jeg ramlet to etasjer lenger ned enn kjelleren, sier Strømøy, som forteller at dagene etter oppsigelsen var preget av angst, uro og en intens følelse av tomhet.

Han våknet hver morgen med en fysisk smerte i brystet, og beskrev det som om «en klo» strammet til for hvert åndedrag. Legen hans diagnostiserte ham med posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og sendte et brev til NRK-ledelsen for å forklare hvor alvorlig situasjonen var – men ifølge Strømøy kom det aldri noe svar.

– Jeg ble syk på jobben. Hadde NRK håndtert dette på riktig måte, hadde jeg kanskje unngått alt dette, sier han.

Bakgrunnen for konflikten stammer fra dokumentarserien «Ingen elsker Bamsegutt», som ble gjenstand for sterke reaksjoner og til slutt fjernet fra NRKs plattformer. Serien førte til intern gransking og press fra flere hold – noe som etter hvert endte med at Strømøy måtte gå.

Han hevder at han ble presset til å signere en sluttavtale, og at han i realiteten ikke var i stand til å forsvare seg. – Jeg husker ikke engang at jeg signerte, men jeg vet at jeg gjorde det, forteller han.

I sin nye bok «På sporet av et liv», som lanseres denne uken, beskriver han hvordan livet kollapset etterpå. Fra å være en trygg og respektert programleder, opplevde han plutselig å stå uten jobb, uten støtte – og uten forklaring.

– Jeg har bedt om en forklaring på hvorfor jeg måtte gå, men ingen har gitt meg det. Ingen har ringt. Ingen har spurt hvordan jeg har det.

Kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen har ifølge VG valgt å ikke kommentere saken direkte, men bekreftet at prosessen var vanskelig for alle parter. Regionredaktør Nareas Sae-Khow i NRK Midt har også uttalt at han har forståelse for at Strømøy opplevde tiden som tøff, men står fast på at beslutningen var riktig.

For Tore Strømøy kom beskjedene likevel som et sjokk. Han hadde brukt livet sitt på å fortelle andres historier – men følte ingen sto igjen for å fortelle hans. Han sier det føltes som om gulvet forsvant under ham, og beskriver høsten etter avgangen som den mørkeste perioden i sitt liv.

– Jeg var parkert av legen i åtte måneder. Det hang en lammende tåke over meg. Jeg hadde det så vondt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg, sier han.

Han forteller at det å skrive bok ble en del av veien tilbake. Prosessen med å sette ord på smerten, tapet og urettferdigheten, hjalp ham til å bearbeide alt som hadde skjedd.

– Jeg har skrevet meg ut av elendigheten. Jeg vil ikke at folk skal synes synd på meg, jeg vil bare vise at jeg ikke har noe å skamme meg over.

Selv om han i dag føler seg bedre, innrømmer Strømøy at skadene fortsatt sitter igjen. Han beskriver dem som arr på innsiden – usynlige, men like reelle som fysiske sår.

– Jeg vet ikke om jeg blir 100 prosent som før. Dette er en kostbar lærdom.

Til tross for alt, bærer han ingen hat. Han håper bare på en unnskyldning – og kanskje en dag, en ny sjanse. For kjærligheten til NRK og journalistikken er der fortsatt.

– Jeg har elsket NRK. Det er hele livet mitt. Men nå får jeg frysninger bare av å kjøre forbi Tyholt.

Han smiler forsiktig, men ordene bærer preg av erfaring og smerte. Likevel har han ikke mistet håpet.

– Jeg må lage noe, gjøre noe. Jeg er ikke klar for å gi meg, sier han – og understreker at han fortsatt har historier igjen å fortelle.