Det som i utgangspunktet fremsto som et privat og medisinsk anliggende, har utviklet seg til en opphetet offentlig debatt.

Kronprinsesse Mette-Marits (52) bruk av pustemaskin. Er det PR – eller er det reelt?

I kjølvannet av en lengre periode med et voldsomt mediepress, spekulasjoner og kritiske overskrifter, har bilder og opplysninger knyttet til kronprinsessens helsetilstand igjen satt fyr på kommentarfeltene. 

Spørsmålet som nå splitter opinionen, er om dette utelukkende handler om nødvendig behandling – eller om det også kan romme en strategisk dimensjon.

ALVORLIG SYK…ELLER?: Folket er delt. Den ene siden mener det hele er et strategisk stunt, den andre siden er dypt bekymret for kronprinsessens helsetilstand.

Kronprinsessen har i april 2026 vakt oppsikt ved å stille på offisielle oppdrag med en nesegrime (oksygenkateter) for pustehjelp. Dette er første gang hun har brukt synlig oksygentilførsel under jobb for kongehuset – og befolkningen er nokså delt.

På pressebildene som siden gikk verden rundt,  befant Kjetil Svartskuren Thomsvik (42) seg – ett skritt bak kronprinsessen. Han bar den lille, sorte vesken som inneholdt kronprinsessens pustehjelp.

Thomsvik, som er orlogskaptein i Sjøforsvaret, er en av kronprins Haakons (52) tre adjutanter.

PASSET PÅ: Bak kronprinsessen gikk en uniformert Kjetil Svartskuren Thomsvik – som bar prinsessens pustemaskin. Foto: NTB

Bildene viser en kronprinsesse som er alvorlig syk. Men enkelte mener at det å vise seg offentlig med nesegrime, er et godt planlagt PR-stunt fra Slottets side.

Kronprinsesse Mette-Marit har siden 2018 vært åpen om at hun lider av den kroniske lungesykdommen lungefibrose. 

HOLDER SLANGEN: Det var i anledning mottakelsen av Parautøverne som hadde konkurrert i OL at kronprinsessen dukket opp med nesegrime. En liten halvmeter bak, sto Kjetil – og holdt maskinen. Foto: NTB

Sykdommen er en dannelse av bindevev i lungevevet. Noe som gradvis reduserer lungenes evne til å ta opp oksygen. For mange pasienter innebærer dette et økende behov for medisinsk støtte, inkludert oksygenbehandling som blir benyttet ved langtkommen sykdom. 

Ved alvorlige former for lungefibrose, kan lungetransplantasjon bli aktuelt, heter det på SNL sine nettsider.

Lungefibrose er en sjelden, kronisk sykdom som kjennetegnes av økt bindevevsdannelse og arrvev i lungene. Dette fører til redusert opptak av oksygen til blodet og kan gi økende pusteproblemer.

Lungefibrose er en kronisk sykdom som kan behandles, men ikke helbredes. Det er derfor en sykdom du må leve med. 

Lungefibrose er en samlebetegnelse for en rekke sjeldne lungesykdommer som kjennetegnes av økt bindevevsdannelse og arrvev (såkalt fibrose) i lungevevet. Fibrose kan gjøre lungene stive og fører til redusert opptak av oksygen til blodet. 

Det finnes to hovedformer for lungefibrose. Den ene formen forårsakes av en kronisk betennelsestilstand, som kan skyldes en rekke underliggende årsaker. Den andre formen har ingen kjent underliggende årsak, og kalles for idiopatisk (ukjent årsak). Sykdomsutvikling og behandling varierer avhengig av hvilken type fibrose du har.

Kilde: Helsenorge.no

Medisinske eksperter har gjentatte ganger understreket at sykdommen kan variere i forløp, men at den ofte er alvorlig og potensielt livsbegrensende. 

Bruk av en såkalt pustemaskin – enten det er snakk om oksygenapparat eller mer avansert ventilasjonsstøtte – er derfor ikke uvanlig i behandlingen.

FLAUT: Influenser Sunniva Tillson mener at hele seansen med kronprinsessen og pustemaskinen bare var flaut. Foto: NTB

Til tross for dette har enkelte stemmer i offentligheten stilt spørsmål ved timingen rundt synliggjøringen av kronprinsessens helsetilstand. 

Kritikerne peker på at oppmerksomheten rundt pustemaskinen kommer parallelt med en periode preget av negativ omtale og medietrykk mot kongehuset.

Dukket opp: – Etterlengtet comeback
SAMLET FLOKK: Midt i krisetid, bekreftes det at det blir endringer i planene for kronprinsfamilien. Video: Håvard Bjørnerem / NTB // Foto: NTB // Reporter: Caroline Vagle

«PR-stunt eller modig?», spør kommentator og podkast-vert Ole Asbjørn Ness på sin Facebook-side. 

Til Se og Hør sier han følgende:

Dette er morsomt da. Får faktisk pusteproblemer av hvor morsomt det er. Hvis kongehuset og kronprinsessen vil bli tatt seriøst, kan de begynne med å oppføre seg seriøst. Som realityshow får de 12 poeng av 10 mulige. Keep it up!

KRITIKK: Ole Asbjørn Ness er en av dem som mener det hele bare er et PR-stunt. Foto: Vigmostad/Bjørke

Ness er slett ikke den eneste som har ytret sin kritiske røst i den norske offentligheten. Også influenser Sunniva Tillson har vært ute og sådd tvil om autensiteten ved kronprinsessens pustemaske.

Det flaueste jeg har sett de siste fem årene, er den paparazzi-walken hvor man ser pustemaskinen – det blir rett og slett for åpenbart at det skal fremstå som tilfeldig,  uttalte hun til Nettavisen.

Det var Se og Hør som først kunne vise disse bildene av kronprinsessen og kronprinsen som er ute og spaserer utenfor Skaugum sammen med en parterapeut. Saken kan leses i sin helhet i artikkelen under her:

I denne tolkningen fremstår synliggjøringen av helsesituasjonen ikke som en medisinsk realitet, men  som et mulig PR-grep – en måte å flytte fokus og vekke sympati i befolkningen. 

Produksjonen må redde deltakeren: – Hjelp!
TROPPET OPP: Etter en overraskende endring i programmet, kom kronprinsesse Mette-Marit med enda en overraskelse under det høytidelige møtet på slottet. Video: NRK / Håvard Bjørnerem – Se og Hør // Foto: Lise Åserud – NTB // Reporter: Caroline Vagle

Slike påstander har fått fotfeste særlig i sosiale medier, hvor terskelen for å fremme spekulasjoner ofte er lavere enn i redaksjonelle medier.

Samtidig møter denne type mistanker kraftig motbør.

Både helsepersonell og kommentatorer advarer mot det de mener er en uheldig og potensielt skadelig utvikling, blant annet at alvorlig sykdom blir gjenstand for mistenkeliggjøring.

I et lengre innlegg i Aftenposten, tar generalsekretær i LHL, Magne Wang Fredriksen et realt oppgjør med de mange spekulasjonene som har haglet kronprinsessens vei.  

SE HELE INTERVJUET: – Ble manipulert og lurt
LANG VENTETID: Syv uker har gått siden den omfattende kontakten mellom kronprinsesse Mette-Marit og Jeffrey Epstein ble kjent. Video: Getty Images / Håvard Bjørnerem // Foto: NTB / Torbjørn Brovold / NRK / NTB // Reporter: Caroline Vagle

Her understreker han at kronprinsessen har en alvorlig kronisk lungesykdom, som hun har vært åpen om – lenge før både rettssak og Epstein-skandaler så dagens lys. 

Videre legger han til at det før jul ble sagt at man nærmer seg tidspunktet der lungetransplantasjon kan bli nødvendig, og at forberedelser gjøres. En utvikling som dessverre er vanlig for mange som lider av den samme sykdommen som kronprinsessen.

Han er blant dem som reagerer på mistankene som nå blir rettet kronprinsessens vei.

Jeg reagerer på at noe så grunnleggende som behovet for oksygen blir gjort til et spørsmål om strategi. For mennesker med lungesykdom, handler dette ikke om PR, men om å få nok luft til å fungere. Jeg kan ikke uttale meg på vegne av kronprinsessen, men generelt vet vi at slik mistenkeliggjøring kan oppleves belastende. For mange med lungesykdom gjør det terskelen høyere for å være åpen, forteller han til Se og Hør.
Mener du kritikerne går over en moralsk grense her?

TAR TIL MOTMÆLE: Generalsekretær i LHL, Magne Wang Fredriksen er krystallklar i sin tale. Man skal ikke mistenkeliggjøre synlig sykdom. Foto: NTB

Ja, jeg mener vi er i ferd med å krysse en grense når vi begynner å mistenkeliggjøre synlig sykdom. Da flytter vi oss bort fra saklig debatt og over i noe som kan ramme mange. 
Jeg vil minne om at oksygen er medisinsk behandling. Når noen bruker det, er det fordi kroppen trenger det. Det bør være utgangspunktet vårt, sier han og fortsetter:

Elefanten i rommet: – Blir Mette-Marit nevnt?
EKSKLUSIVE BILDER: Se og Hør kan nå avsløre hva som brakte kronprinsparet til sykehuset rett etter det mye omtalte NRK-intervjuet. Video og reporter: Håvard Bjørnerem // Foto: Salvatore Robino / Privat / Se og Hør

Vi må være forsiktig med å gjøre sykdom til noe man skal tolke. Noen ganger er det vi ser, akkurat det det er – et menneske som trenger hjelp til å puste!

Undergraver forståelsen

Flere på sosiale medier peker på at det å stille spørsmål ved en pasients behov for behandling – uten medisinsk grunnlag – bidrar til å undergrave forståelsen av kroniske sykdommer.

I tillegg fremheves det av enkelte at kronprinsessen selv har vært bemerkelsesverdig åpen om sin diagnose, nettopp for å bidra til økt kunnskap og mindre stigma.

SJOKKBILDER: Se og Hør kunne tidligere denne våren publisere eksklusive bilder av kronprinsessen på tur – med oksygentilførsel. Foto: Se og Hør

Det trekker også Wang Fredriksen frem i sitt innlegg i som kan leses i sin helhet nederst i denne saken.

Drept av ektemannen: – Utrolig trist!MISFORNØYD: En av deltakerne i «Kode Rød» avslører at hun ønsket å trekke seg fra programmet, men fikk ikke lov av produksjonen. Video: Karolina Grace/Rød Løper, Lone Heimdal Gunnerud/Dagbladet, «Kode Rød»/NRK.

Offentlig – eller privat?

Samtidig peker enkelte på at kronprinsessens sykdom havner i møtepunktet mellom offentlighet og privatliv. Som medlem av kongefamilien er kronprinsessen en av landets mest profilerte personer. 

Samtidig er hun også pasient – med de samme rettighetene til behandling, verdighet og privatliv som alle andre.

Nettavisens kongehusekspert Tove Taalesen påpeker at det er en vanskelig skvis, og forklarer at helseopplysninger i utgangspunktet er noe av det mest private som finnes – også for kronprinsessen, men…

Samtidig oppstår problemet i det øyeblikket helsen blir synlig i det offentlige rom. En pustemaske på et offisielt oppdrag er ikke noe man kan late som ikke finnes. Det reiser naturlige spørsmål.

KREVENDE: Det råder liten tvil om at det har vært noen særdeles krevende måneder for kronprinsessen, hvor både sykdom, rettssak og Epstein-skandaler har preget overskriftene i lang, lang tid. Foto: Se og Hør

Spørsmålet blir dermed hvor grensen går for offentlig debatt. 

Når blir kritisk blikk til spekulasjon? Og hvilke konsekvenser får det når sykdom – noe av det mest sårbare et menneske kan oppleve – trekkes inn i en bredere fortelling om strategi og fasade?

Kontroversen rundt pustemaskinen handler trolig om mer enn bare én person. For enkelte speiler det også samfunnets forhold til sykdom og tillit. Når informasjonen spres raskt og tolkninger florerer, blir det stadig vanskeligere å skille mellom legitim kritikk og ubegrunnede antakelser.

For kronprinsessen fortsetter hverdagen med en alvorlig diagnose – uavhengig av debatten som raser.

La oss starte der det må starte: med medisinen, ikke med mistenksomheten.

Før helgen fikk hele Norge se det: Kronprinsesse Mette-Marit bruker oksygen for å få puste. Og umiddelbart starter mistenkeliggjøringen og spekulasjonen i sosiale medier og i pressen.

«PR-stunt eller modig?» spør kommentator og podkast-vert Ole Asbjørn Ness på Facebook. Og i et intervju hos Nettavisen omtaler TV-profil Sunniva Tillson, kjent som «StSunniva», det som «det eldste trikset i boken». Videre sier hun at «det flaueste jeg har sett de siste fem årene, er den «paparazzi-walken» hvor man ser pustemaskinen – det blir rett og slett for åpenbart at det skal fremstå som tilfeldig».

Når slik mistenkeliggjøring får feste, flyttes oppmerksomheten raskt bort fra det som faktisk er realiteten: et menneske som trenger hjelp til å puste.

En alvorlig medisinsk realitet

Kronprinsessen står i en krevende offentlig storm. Dette innlegget handler ikke om det, men om hvordan også sykdommen hennes nå trekkes inn i tolkningene. Et oksygenkateter, en tynn slange som gir ekstra oksygen, blir for noen ikke først og fremst et tegn på sykdom, men noe som skal forstås som strategi. Er det regi? Er det PR? Er det kommunikasjonsrådgiverne på Slottet som står bak?

Det er en reaksjon som sier mer om hvordan mennesker i pressede situasjoner blir tolket opp og i mente, enn om behovet for oksygen.

La oss starte der det må starte: med medisinen, ikke med mistenksomheten.

Kronprinsesse Mette-Marit har en alvorlig kronisk lungesykdom. I 2018, lenge før stormen hun nå står i, ble det opplyst at det dreier seg om en uvanlig variant av fibrose i lungene. I desember 2025 ble det sagt at man nærmer seg tidspunktet der lungetransplantasjon kan bli nødvendig, og at forberedelser gjøres. En utvikling som dessverre er vanlig for mange med lungefibrose.

Dette er altså ikke et retorisk grep. Det er en alvorlig medisinsk realitet.

For lungefibrose er ikke litt tung pust. Det er en tilstand der lungevevet gradvis blir erstattet av arrvev. Lungene blir stivere. Det blir vanskeligere å få oksygen over i blodet. Kroppen får mindre av det den trenger for å fungere.

Når dette skjer, kan man trenge ekstra oksygen. Det er i ordets mest konkrete forstand hjelp til å puste.

Og nettopp derfor er det viktig å være tydelig: Oksygen gis ikke fordi noen føler seg litt tungpustet. Det gis fordi oksygennivået i blodet er for lavt. Det betyr at når noen bruker oksygen i hverdagen, er det fordi kroppen trenger det. Ikke fordi noen ønsker å sende et signal, men fordi det er medisinsk vurdert at kroppen ikke klarer seg uten.

Likevel skjer det noe når slangen blir synlig.

Jeg blir bekymret

I Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag (LHL) møter vi mennesker som nettopp da blir ekstra sårbare. Når hjelpemiddelet gjør sykdommen synlig for andre. Ikke alle orker blikkene. Noen kjenner på skam. Noen lar være å bruke oksygen ute, selv når de burde. For mennesker med kronisk lungesykdom kan dette være forskjellen på å delta og å trekke seg tilbake.

Mange beskriver nettopp dette. At oksygen gjør sykdommen synlig. At det endrer hvordan de blir møtt. At de frykter å bli redusert til utstyret de er avhengige av. For noen er det også et vendepunkt. Et tegn på at sykdommen har tatt et nytt steg. Noe man må forholde seg til, både praktisk og følelsesmessig.

Derfor er jeg bekymret når oksygen blir omkodet til PR.

For når vi begynner å tolke synlige hjelpemidler som kommunikasjon, lærer vi samtidig mennesker med kronisk sykdom at deres mest grunnleggende behov, å puste, kan bli møtt med mistanke. Det er en tung beskjed å få, i tillegg til diagnosen.

Å bruke oksygen er ikke flaut

Jeg forstår godt hvorfor enkelte analyserer kongehusets kommunikasjon i møte med den stormen de nå står i. Det er en legitim del av offentligheten. Men det finnes en grense der analyse glir over i noe annet. En refleks der alt som er synlig, mistenkes for å være kalkulert. Også det som er medisinsk.

Det er den grensen jeg vil advare mot å krysse.

For de fleste som bruker oksygen i Norge, er ikke kongelige. De er lærere, besteforeldre, ungdommer med sjeldne diagnoser, mennesker i rehabilitering, mennesker som prøver å leve livet sitt så godt de kan. Noen lever også med en alvorlig usikkerhet i påvente av hva som skjer videre med sykdommen, og i noen tilfeller med transplantasjon som en mulig utvei.

Dette er også hvorfor LHL bryr seg. Vi vet at hverdagen med behandling og hjelpemidler er krevende nok i seg selv. Da skal man ikke i tillegg måtte bære andres mistanke.

Derfor vil jeg si dette, helt enkelt:

Å bruke oksygen er ikke flaut. Det er ikke et tegn på svakhet. Det er et tegn på at kroppen trenger hjelp til å gjøre det kroppen må gjøre hvert eneste minutt. Å puste.

Hvis vi vil være et samfunn som tar sykdom på alvor, må vi også tåle at sykdom er synlig. Vi må tåle at mennesker møter opp med hjelpemidler. Og vi må klare å holde to tanker i hodet samtidig: at offentlig kommunikasjon kan diskuteres, og at oksygen først og fremst er pust, ikke PR.

La oss ikke gjøre det vanskeligere å puste. Selv ikke for landets kronprinsesse.