Grotesk fantasilønn for Børge Brende
Fjorårets lønn til Børge Brende er knappe tre millioner kroner opp fra året før, og nå er den allmennyttige stiftelsen bak WEF havnet i den sveitsiske stiftelseskontrollens søkelys.
Det sveitsiske styremedlemmet i WEF skal – ifølge den dypt seriøse avisa Neue Zürcher Zeitung (NZZ)– ha vært innkalt til flere møter for å forklare seg. Myndighetene krever det NZZ karakteriserer som «grunnleggende endringer».
Ikke et konsern
Hele 9 av de 20 lederne i WEF mottar mer enn 8,7 millioner i årslønn, noe som i henhold til sveitsiske myndigheter går ut over alle proporsjoner.
18,5 millioner i året er riktig nok ikke et uvanlig nivå for sjefer i internasjonale konserner – men WEF er ikke noe firma. Det er altså en stiftelse, heter det.
Det var pinlig
De som fulgte Donald Trumps opptreden under WEF, la sikkert merke til mannen som etter presidentens tale førte en slags samtale med ham på podiet.
Med sitt fårete flir om munnen, så det ut som CEO Børge Brende tilhørte amerikanerens fanklubb. Hadde han stått oppreist, ville alle vi tilskuere ha ventet at han når som helst kunne begynne å logre med halen. Det var en pinlig seanse fra den tidligere norske utenriksministerens side.
US President Donald Trump (L) speaks with World Economic Forum president and CEO Borge Brende during the World Economic Forum (WEF) annual meeting in Davos on January 21, 2026. The World Economic Forum takes place in Davos from January 19 to January 23, 2026. (Photo by Fabrice COFFRINI / AFP)
PINLIG: Det så det ut som Børge Brende tilhørte amerikanerens fanklubb. Foto: NTB
«Udemokratisk»
«Udemokratisk» og «unorsk», er blant karakteristikkene som Mímir Kristjánsson tar i bruk, under en telefonprat om WEF. Han var forrige uke ute med sterk kritikk av Børge Brende, som i mailer med den nå verdensberømte Jeffrey Epstein sa seg enig i at det kunne være flott å få skiftet ut selveste FN med WEF.
Mímir Kristjánsson påpeker at WEF er et møtested for all verdens milliardærer og statssjefer, men i privat regi – der pengemakt og politikere møtes rundt bordene og ordner opp. Organisasjonen er ikke gjenstand for noen demokratisk kontroll av noe slag.
«Unorsk»
«18,5 millioner i året – antakelig skattefritt – er et nivå som vi i Norge aldri hadde godtatt. Jeg må få minne om at Børge Brende aldri hadde kommet til denne posisjonen, uten å ha en karriere som norsk utenriksminister bak seg», som Kristjánsson uttrykker det.
Brende er ikke den eneste norske ekspolitikeren som de senere årene har greid å bringe seg i en gullkantet stilling – det være seg FN eller andre organisasjoner. Nå begynner vi andre å forstå hva som må være en viktig forklaring på hvorfor disse posisjonene er så ettertraktet.
Utenriksministerens plan?
Onde tunger peker på vår nåværende utenriksminister Espen Barth Eide, og noen av hans politiske krumspring de siste årene. Det fikk mange øyenbryn til å heve seg, da han presterte å stemme for det iranske forslaget om en palestinsk stat – stikk i strid med den holdningen som våre vanlige allierte på den internasjonale arenaen valgte å innta.
Drev han i virkeligheten med stemmesanking blant de mange småstatene som også stilte seg bak det iranske terrorregimets utspill? (I så fall er sjansene hans nå gått i bøtta – i takt med Børge Brendes besynderlige Epstein-kontakter og påfølgende forsøk på bortforklaringer av disse).
Hvem finansierer WEF?
Det må være lov til å minne om at den norske staten yter betydelige beløp i året til driften av WEF, så vi vet jo hvor Børge Brendes fantasilønn egentlig stammer fra.
Sveitsiske myndigheter kommer i nærmeste fremtid til å foreta en endelig avgjørelse om hvordan myndighetene skal reagere på WEF-lønningene.
Til den tid har Børge Brende kanskje også ytret seg om saken. Hvem vet?
