Tobias Santelmann er aktuell som hovedrolleinnehaver i Netflix-suksessen «Harry Hole», men bak den sterke prestasjonen skjuler det seg også en utfordring han har levd med lenge. Nå forteller skuespilleren ærlig om hvordan dysleksi påvirker måten han jobber på.

Det skjer samtidig som «Harry Hole» har fått en svært sterk start internasjonalt. Serien toppet Netflix-listen for ikke-engelskspråklige serier i perioden 30. mars til 5. april med 6,9 millioner visninger, og den har også fått 94 prosent på Rotten Tomatoes.

En helt annen vei inn i rollen

For mange skuespillere handler forberedelser ofte om å lese manus raskt, pugge replikker og gå rett inn i materialet. For Tobias Santelmann er prosessen annerledes.

I et intervju med Her og Nå, forteller han at dysleksien gjør at han bruker mye mer tid enn mange av kollegene sine.

– Dysleksien gjør at det tar lengre tid for meg å lese manus. Så det å lese en serie som Harry Hole, som har ni episoder, det tar ikke meg én dag, sånn som det kan gjøre for noen andre. Det tar meg ni dager.

Det er en ærlig innrømmelse som mange nok vil kjenne seg igjen i. For selv om Santelmann i dag er en av Norges mest profilerte skuespillere, betyr ikke det at alt kommer lett.

Har funnet sin egen metode

Men det er nettopp her Tobias Santelmann viser hvorfor han er så respektert. I stedet for å kjempe mot sin egen måte å lære på, har han utviklet en arbeidsform som fungerer for ham.

– For meg handler det ikke om å pugge tekst ord for ord, men å forstå tanken bak replikkene. Har jeg skjønt den, gir alt mening, og da husker jeg teksten.

Det sier mye om hva slags skuespiller han er. Det handler ikke bare om å gjenta ord, men om å forstå følelsen, meningen og drivkraften i scenen. Kanskje er det også en del av grunnen til at rollen som Harry Hole har truffet så sterkt.

Glemmer han teksten, er det en grunn

Santelmann forklarer også at når han stopper opp i en replikk, er det ikke nødvendigvis fordi han ikke kan den.

– Hvis det er et sted jeg stadig glemmer teksten, så er det ikke fordi jeg ikke kan den – men fordi det er en tanke jeg ikke har fått tak i.

Det er nesten noe fint i den forklaringen. For den sier også noe om hvor grundig han går inn i karakterene sine. Han leter ikke bare etter ordene – han leter etter sannheten i dem.

Når man vet dette, blir prestasjonen i «Harry Hole» kanskje enda mer imponerende. Serien har blitt en internasjonal snakkis, og Santelmann står midt i sentrum av det hele. Samtidig åpner han opp om noe som for mange fortsatt kan oppleves sårt og krevende å snakke om.