Den profilerte NRK-veteranen ser mørkt på sin tidligere arbeidsplass. Det kommersielle har tatt over for det journalistiske, mener han.

ET OPPGJØR: Christian Borch er skeptisk til retningen han mener at NRK har tatt. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

Christian Borch (81) var i en årrekke selve symbolet på NRK. Det virker ikke som at 81-åringen ser det slik selv, men for trofaste seere var det sånn. Borch ble ansatt i statskanalen i 1978 som utenriksreporter, og jobbet seinere som nyhetsanker i «Dagsrevyen».

Den rollen hadde han i ti år, før han var programleder for «Urix» fra 2010-2014. Der var han fram til han gikk av med pensjon.

Han tilbrakte med andre ord nærmere 40 år tilknyttet NRKs nyhetsavdeling, og ble en nyhetsformidler folk flest kjente til.

Men NRK har endret seg de siste åra, ifølge Borch. Den tidligere arbeidsplassen hans er ikke slik den var, noe veteranen har kritisert ved flere anledninger. De sterke meningene hans er like bastante nå, som tidligere.

Dagbladet treffer 81-åringen på Åpent Bakeri på Røa. Sola skinner, fuglene kvitrer og påskestemningen har for alvor ankommet.

– Jeg tar gjerne en cappuccino og en croissant, sier Borch, og legger til at det kanskje er for sent på dagen for en cappuccino, om man skal følge italienske normer.

Klokka er blitt 11:15. Men han bestiller en cappuccino likevel.

Det radikale rottereiret

Vi møter Borch for en prat om hans tidligere arbeidsplass. Statskanalen, hvis hovedfunksjon skal være å fylle viktige sosiale, kulturelle og demokratiske behov i det norske samfunnet.

– Nyhetsredaksjonen har vært noe for seg selv i NRK og hele systemet, sier Borch.

– Jeg kom fra en konservativ avis da jeg begynte der, gamle Morgenbladet. Da var det slik at alle mennesker sa til meg: «Du kan ikke begynne i det radikale rottereiret». Og da hadde jo forsåvidt NRK vært et radikalt rottereir, i anførselstegn, mye fordi det var en institusjon hvor nyhetsdekningen ikke hadde hatt høy prioritet.

Han forklarer at personen som startet opp fjernsynet, ikke hadde sans for journalister.

– Han var av den oppfatning at journalister var noe herk.

Men noen år før Borch begynte i NRK hadde de lagt om nyhetsredaksjonen fullstendig.

– Den var blitt objektiv. Det var utelukkende journalistiske kriterier som gjaldt. Seeren skulle altså ikke kunne vite om en fyr stemte Arbeiderpartiet eller Høyre. Det fikk de til, og det var grunnen til at jeg gikk fra Morgenbladet.

Han beskriver gamle Morgenbladet som «agitatorisk» og «eid av gamle kapitalister som trodde at de var verdens herre».

Han tar en bit av croissanten, og en slurk av cappuccinoen.

– Det var de defintivt ikke. Men de så verden ut fra det, og var arrogante og nedlatende, og dermed preget det også nyhetsdekningen og profilene. Det ville jeg ikke være med på mer.

NRK hadde en nyhetsdekning og utenriksdekning som dyrket journalistikken «rent og hellig», ifølge ham selv. Utover NTB var NRK de eneste med det objektive som klart kriterium.

Endret seg

– Nyhetsavdelingen holder stort sett på prinsippene om objektivitet, saklighet og nøytralitet, men resten av virksomheten har fått en mye mer banal kommersiell profil. Det kommersielle aspektet er blitt toneangivende. Tabloidpressens grunntone har smittet over på NRK, hvilket er stikk i strid med en offentlig kringkasters mål og mening. Det handler om å selge. Og det er nettopp det NRK ikke skal gjøre. Folk må kunne stole på at det er de ekte verdiene som driver verket, ikke viljen til å gå på akkord med verdier og prinsipper for å tekkes markedet.

– De grunnleggende verdiene blir overkjørt, også fordi nye generasjoner av journalister er oppvokst med et kommersielt språk.

Borch borer det skarpe blikket sitt i meg, en yngre journalist i 30-åra – men ikke på en anklagende måte. Som for å advare.

– NRK er blitt rendyrket, kommersielt tabloid, for å si det med ordets verste tyngdebetydninger. Vi så det først da NRKs hjemmesider ble omskapt til noe som skulle konkurrere på tabloidmarkedet, blant annet med Se og Hør og VG. Det skal simpelthen NRK ikke gjøre, det er mitt problem.

Allerede mens han var i «Dagsrevyen» opplevde han at det «sklei» ut. Det journalistiske ble mer kommersielt, til tross for at de visste at det fantes en «riktig» måte å gjøre det på.

Strukturen de hadde bygget opp endret seg – men de klarte å ivareta noe av det i «Urix». Der ble han i fire år.

– Og så sluttet jeg.

Nyhetsdirektør i NRK, Marius Tetlie, sier til Dagbladet at «vi lever i en urolig tid».

– Behovet for en sterk allmennkringkaster som bidrar til et fellesskap har aldri vært større. NRK vil være relevant for hele befolkningen gjennom å informere, opplyse og underholde. Og så vi må hele tida utvikle oss for å levere på det viktige oppdraget, sier han, og fortsetter:

– At mange ser og hører på oss har alltid vært et mål, også da Borch jobbet her. Det er nemlig slik vi sikrer en felles norsk virkelighet og styrker det norske demokratiet i en tid der globale medier tar mer av tida vår og ekkokamrene vokser.

– Ikke NRKs mandat

NRK har de siste åra innført mer og mer reality. Borch har selv deltatt i flere av disse konseptene, og sett klart hvordan de har sklidd ut mot det kommersielle.

Det første var «Maestro», der deltakerne skulle konkurrere om å dirigere Kringkastingsorkesteret.

– Jeg husker jeg sto der og følte meg som en dressert sel og viftet med loffene for å få det til å lyde fint uten å få det til i det hele tatt, sier han, og flirer.

– Men det var jo altså en relativt seriøs historie. Man tar for seg klassisk musikk og går inn i orkesteret. Det hadde en pedagogisk effekt, det var kultur i det.

Etter hvert skled det ut, som for eksempel med «Ville Fristelser». Deltakere kjempet seg gjennom jungelen i Malaysia, og møtte på fristelser de kunne kjøpe med deler av premiepotten.

Pengene var sentralt i programmet, og førte til en rekke dramatiske krangler på skjermen.

– Det mener jeg at ikke er NRKs mandat.

Han opplever at slike satsinger går utover det NRK skal være. En nøytral og objektiv nyhetsformidler.

– Det blir undergravet av sånne ting. Det er et produkt av den kommersielle tenkningen. Det selger, det er visst blitt viktigere enn alt annet.

– Det glade vanvidd

For noen uker siden gjorde kronprinsesse Mette-Marit (52) et intervju med NRK. Der skulle hun redegjøre for sin kontakt og omgang med overgrepsdømte Jeffrey Epstein.

Intervjuet har høstet mye kritikk, og flere har uttalt at spørsmålene ble flere – ikke færre – etter å ha sett det.

– Har du sett det?

– Jeg orket ikke, erkjenner Borch.

– Jeg hørte mange av mine kolleger fortelle at de var ganske frustrerte.

Han forteller at en god venninne, som i sin tid var sjef for CNN i New Dehli, var nærmest rystet.

– Hun er et av de mest briljante menneskene jeg kjenner. Og hun frøs på ryggen av det intervjuet, først og fremst fordi det ikke kom særlig seriøse oppfølgingsspørsmål. Og at spørsmålene var levert inn til hoffet på forhånd…

81-åringens ansikt er ikke vanskelig å lese. Han er mer enn skeptisk, men jeg må likevel stille spørsmålet.

– Ja, hva syns du om det?

– Det er jo stikk i strid med journalistikkens grunnprinsipper! Jeg mener, når de velger dette – det er ikke hoffets oppgave å styre opinionen, men det er jo det som skjer her. Når spørsmålene kommer i forkant kan de sette et av disse jævla durkdrevne medierådgiver-firmaene til å velge hvordan de skal artikulere svarene, for å oppnå de effektene de selv ønsker, sier han, og fortsetter:

– Det er altså det glade vanvidd.

Dagbladet har vært i kontakt med Slottet som avviser at de benytter ekstern PR- eller kommunikasjonshjelp. Utover det ønsker de ikke å kommentere Borchs uttalelser.

NRKs nyhetsdirektør Marius Tetlie framholder at NRK fikk stille kronprinsessen de spørsmålene de ønsket, innenfor den tidsramma de fikk.

– Vi valgte å dele de viktigste spørsmålene med Slottet i forkant av intervjuet for å utnytte intervjutida best mulig, og få mest mulig opplysende svar om kronprinsessens kontakt med Epstein. Vi jobbet videre med vårt opplegg helt fram til intervjuavtalen, og stilte ut fra løpende vurderinger underveis i intervjuet flere spørsmål som ikke var delt med Slottet på forhånd.

Det var et nyhetsanker fra «Dagsrevyen» som gjorde intervjuet. Det er en stilling Borch selv har hatt, og var dette for tjue år siden kunne han selv ha fått oppdraget. Hvordan ville han løst det?

– Om du hadde stått bak meg med et haglegæver, så hadde jeg ikke gjort det der. Jeg mener det er å gå fullstendig på akkord med ethvert journalistisk prinsipp. 

Det fjerner det autentiske i et intervju, mener Borch.

– Da kunne hun jo si hva som helst. Og det gjorde hun jo, slik jeg forsto det.