42 år gamle Mirjam Jonassen kjemper mot gallegangskreft – en sjelden og svært alvorlig kreftform. Sammen med samboeren har hun to døtre på 10 og 14 år.
Den eldste skal konfirmeres i mai.
Tidligere i vinter stilte hun et spørsmål som traff rett i hjertet:
– Dattera vår lurte på om jeg kom i konfirmasjonen hennes, forteller hun i et intervju med Telemarksavisa.
For Mirjam var det én ting som kunne gi håp: en målrettet kreftmedisin som legene trodde kunne bremse sykdommen.
Problemet? Prislappen.
Medisinen Pemigatinib koster hele 130.000 kroner i måneden – og er ikke godkjent av det offentlige helsevesenet i Norge.
Familien måtte derfor betale alt selv.
For å få staten til å dekke videre behandling, måtte Mirjam først dokumentere effekt over tre måneder. Det betydde at familien måtte skaffe hele 674.000 kroner på egen hånd.
Søstrene startet en Spleis.
Men det manglet fortsatt hundretusener.
I Porsgrunn satt en 72 år gammel kvinne og leste saken.
Det hun leste, traff henne dypt.
– Jeg begynte å gråte da jeg leste om henne.
Hun tenkte på barna.
På sorgen.
På det å miste noen.
Og så tok hun en beslutning.
Kvinnen, som ønsker å være anonym, gikk i banken.
Hun donerte det som manglet.
– Jeg tenker at pengene gjør mer glede om Mirjam kan bli frisk, enn om de blir stående på kontoen min.
Med ett var innsamlingen fullført.
Mirjam fikk det hun trengte.
Et håp.
LES OGSÅ: Christina (34) døde av kreft – legen mente hun var «for ung» til å bli syk
For Mirjam og familien kom beskjeden som et følelsesmessig sjokk.
Tårene kom.
Lettelsen.
Håpet.
– Vi er veldig glade og takknemlige for den enorme givergleden, og dette betyr enormt.
Nå er hun sikret medisinen i testperioden.
Allerede etter to uker viser prøver at leververdiene er på vei ned – et tegn på at behandlingen kan virke.
Midt i en hverdag preget av usikkerhet, frykt og sykdom, har én handling fra et medmenneske gitt familien noe uvurderlig.
Tid.
Håp.
En sjanse.
Og kanskje – en fremtid.
Historien om Mirjam er også en påminnelse om noe mange trenger å høre akkurat nå:
At det fortsatt finnes mennesker som bryr seg.
Ny studie kobler dette til alvorlig kreft: – Det er skremmende
