I en årrekke var Jon Almaas selve symbolet på dress, sminke og sylskarpe punchlines i studio.

Nå rusler han rundt på Brårud gård i Nes kommune – med gjørme på støvlene og blikket festet på værmeldingen.

Overgangen fra urbant TV-liv til gårdsdrift har gitt mange latterkuler i serien Jon blir bonde på TV Norge. Men bak humoren skjuler det seg også en hverdag med reell risiko – og langt mindre kontroll enn han noen gang hadde i studio.

Fra kontroll til kaos

Gjennom serien får seerne følge Almaas i alt fra lamming og gjerdestrekking til traktorkjøring og såing. Første sesong bar preg av en mann som mildt sagt var på dypt vann.

Naboene Karl, Lars og Audun ble raskt uvurderlige støttespillere.

Til Se og Hør sier Lars om utviklingen:

– Vi ler ikke like mye nå lenger. Han har kommet seg betraktelig, og ringer mye mindre enn før. Men jeg vet ikke om det er fordi han ikke trenger hjelp, eller om det er at han ikke liker meg så godt lengre.

Almaas selv er rask med å understreke at det har skjedd en utvikling.

– I de situasjonene henter jeg inn meningene deres, men det er ikke alltid jeg tar hensyn til dem. Jeg vurderer jo tipsene jeg får. Det er jeg i stand til nå, men det var jeg ikke i fjor.

«Kan gå til helvete»

Selv om han har lært mye, legger han ikke skjul på at bondelivet er brutalt.

Vær, avlinger, investeringer – alt kan snu på et øyeblikk. Og det er her alvoret virkelig melder seg.

– Man jobber ræva av seg, samtidig som det er mange faktorer man ikke rår over. Det kan gå til helvete med avlingen, og det er noen hundre tusen som fort kan forsvinne ut av vinduet. Man lever med hjertet i halsen, så jeg tror egentlig man må være en liten gambler for å drive som bonde. Man må tørre å tape.

Ordene gir et helt annet bilde enn den striglede programlederen mange har vært vant til å se.

For bak humoren ligger det en respekt for yrket – og en ny forståelse av hva det faktisk krever å drive gård.

Ny hverdag for Jon og Ellen

Sammen med kona Ellen Christin Heider forlot han Vinderen i Oslo til fordel for gårdslivet i Nes. Det har vært en total omveltning – fra urbant komfortliv til fysisk arbeid, økonomisk risiko og lange dager.

Naboene innrømmer at de var skeptiske i starten. En 58-åring som kaster seg ut i gårdsdrift uten erfaring? Det kunne gått galt.

Men nå er tonen en annen. Det er i motbakker det går oppover, som de sier.

Og selv om de fortsatt kan fleipe med at han ikke alltid viser like stor respekt for dem som for yrket – er det ingen tvil om at han har vokst inn i rollen.

about:blank

Fra TV-studio til traktorsete.

Fra kontroll til kalkulert risiko.

Og kanskje er det nettopp det som gjør historien så fengende: En mann som tør å bytte trygghet med usikkerhet – og som innrømmer at han lever med hjertet i halsen.