Det er ikke ofte vi ser Wenche Andersen må kjempe mot tårene, men på hennes aller siste dag i «God morgen Norge» var det nesten umulig å holde dem tilbake.

Gjennom flere tiår har hun vært TV-kokken som har skapt både matglede og fellesskap hjemme i norske stuer. Men fredag var alt annerledes bak kulissene på TV 2-studioet på Lilleaker.

Stemningen, som ellers er full av latter, småprat og kaffe i koppen, var denne gangen preget av en stille spenning. Folk samlet seg i gangene – sminkører, kolleger, sjefer og gjester – mens øyne ble blanke og noen lot tårene trille.

Midt i dette følelsesladde farvel satt Wenche selv i sofaen foran kamera, flankert av programlederne Desta Marie Beeder og Vår Staude. Det var hennes tur til å bli hyllet for en innsats få kan matche: hele 31 år med gryter, panner og gode råd til folket på morgenkvisten.

Etter sendingen, da kameraene var skrudd av, innrømmet hun at følelsene lå tynt utenpå:

– Jeg må innrømme at jeg er litt skjelven. Jeg har litt harehjerte, som de pleide å si før i tiden. Det er helt uvirkelig. Alle de gode ordene … Nei, ikke bare litt – det er faktisk helt uvirkelig, sier Wenche til Onlinenytt.

Men midt i alt dette minner hun om én ting: Hun har jo bare gjort det folk gjør hver dag – laget mat og vasket opp.

Likevel har Wenches arbeid betydd langt mer enn oppvask og oppskrifter. For mat er også fellesskap, omsorg og små øyeblikk av glede i en travel hverdag.

– Det jeg kommer til å savne mest, er folkene. Praten på morgenkvisten, små kommentarene, latteren. Vi er blitt som en liten familie, forteller Wenche.

Gjennom årene har hun vært med på alt fra sendinger på Karl Johans gate til spektakulære opptak på Galdhøpiggen. Hun har stått på primitive kjøkken i starten, til dagens toppmoderne studio. Men selv det flotteste kjøkken betyr lite uten menneskene rundt.

– Jeg kjenner allerede at jeg kommer til å tenke på dem der hjemme i Holmestrand. Jeg kommer til å sitte med kaffekoppen og se utover fjorden og tenke: Nå sitter de i sminken og slår av en prat. Det blir rart, sier Wenche til klikk.

Men én ting er sikkert: Wenche blir ikke en som bare forsvinner stille ut bakdøra. Hun lover at hun kommer til å stikke innom redaksjonen – kanskje bare ikke klokken fire om morgenen.

Og selv om hun nå går inn i en ny livsfase, er hun ikke ferdig med å gi av seg selv. Hun vil bruke mer tid på barnebarna, familien, fjellturer og natur – og på frivillig arbeid.

– Jeg vil engasjere meg mer for dem som ikke har hatt det like trygt som meg. Jeg føler jeg har vært så heldig, og jeg vil gjerne gi noe tilbake, sier hun.

Hun blir blank i øynene igjen idet hun snakker om alt hun har fått være med på, og alt hun har betydd for seerne.

– Jeg kjenner på en enorm takknemlighet. Det har vært et privilegium, sier Wenche stille, skriver Klikk.

Men en ting kan Wenche ikke slutte helt med:

– Hvis noen på kjøkkenet blir syke, er det bare å ringe meg. Om klokka er tre eller fire på natta – jeg kommer! lover hun med et smil.

Det er vel nettopp derfor seerne aldri får nok av Wenche Andersen. Hennes varme, latter og hverdagsnære råd vil leve lenge videre – også utenfor TV-skjermen.