TV: Herborg Kråkevik (53) fra Jondal i Hardanger er en erklært nasjonalskatt, særlig etter at hun solgte over 250.000 eksemplarer av «Kråkeviks songbok» (2000). Albumet med hennes versjoner av den norske sangskatten, med TrondheimSolistene i ryggen, ga henne en sekser i Dagbladet og Årets Spellemann-trofeet. Når hun i kveld setter seg ved enden av bordet får hun høre tre låter fra storselgeren. Debutalbumet «Herborgs verden» (1998) er også representert.

Herborg, som bor i København med mann og barn, ser på seg sjøl som en formidler. Hun har spredd talentet sitt på musikk, teater, musikal, film, litteratur og humor, det siste takket være Kenenth Sivertsen. Det får vi vite mer om i kveldens «Hver gang vi møtes».

‘ Vi anmelder som vanlig låtene fortløpende.

André Jensen: «Sumarnatta» (2000)
(Tekst/musikk: Lygre/Tveitt)

Herborg sier hun er glad, men med unntak av refrenget har Hagles versjon svært lite med «Sumarnatta» – og henne – å gjøre.

André har fått med seg sin makker Olav Tokerud og håper Herborg ikke synes at de har ødelagt en nasjonalskatt. Vel, han strekker i hvert fall strikken veldig langt. For ofte handler det som skulle vært tolkninger av de andres låter mer om artisten som synger den enn «kilden».

Herborg sang Geir Tveitts tonesetting av Aslaug Låstad Lygres mest kjente dikt «Vi skal ikkje sova» på «Kråkeviks songbok», under tittelen «Sumarnatta» – i duett med Øyvind Staveland fra Vamp. Hennes innspilling med TrondheimSolistene er mektig. Folkemusikkinspirert fiolinspill til tross, Hagle starter med ganske enerverende, smurfeliknende sang og framfører den etter hvert med en ny og ganske barnslig tekst om Andrés «ungdomssynder». En dårlig idé.

Marcus & Martinus: «Den fyrste song» (2000)
(Sivle/Søraas)

Herborg sier hun er takknemlig for at Marcus & Martinus tar sangen videre, men kan det være av ren høflighet? Per Sivles tekst om «den fyrste song han høyra fekk» er helt borte i en tekst som ikke på noen måte yter originalen rettferdighet.

Det er greit at en sang fra 1877 er både gammelmodig og utdatert, og jeg skjønner at det er utfordrende å gjøre den på nytt i 2026. Det blir likevel rart å kle den opp som en festcountry-inspirert sang om barn som blir til menn. Men – teksten om alt de to unge stjernene gikk glipp av i ungdomstida er ny, og i svakeste laget. Petter Katastrofe er hentet inn for å synge og legger inn noen referanser til «Elektrisk», som han snakkesang på for ti år siden. Han tilfører strengt tatt ikke mye, men stemningen er bra!

Marit Larsen: «Draumespor» (1998)

(S. Sivertsen / K. Sivertsen)

Sukk! Marit er inne på drømmesporet. Endelig en sang som får beholde originalteksten Og – endelig en som har respekt for opphavspersonene, i dette tilfellet Kenneth Sivertsen (musikk) og søsteren Solfrid (tekst). Herborg fortalte før pausen om det stormende samlivet med Kenneth. De to ble det nye store kjendisparet, med suksess-show som blandet musikk og humor. Kenneth døde rett før han fylte 54 år i 2006.

– Denne lille sangen favner et helt liv, sier Marit før hun gir seg i kast med en sang som betyr mye for Herborg. Marits versjon er mørkere, og jeg liker stemningen. Årets sesong har fått kritikk for å være for «nedpå». Denne er virkelig nedpå, til og med mer enn Marit er kjent for, men det funker – sjøl om det blir en smule ensformig.

Espen Lind: «Songen om mitt liv» (2001)

(Hoem/Flakne/Bjertnæs)

Espen fortsetter i det gode sporet Marit gikk opp. Han er like nedpå, men det kler «sangen om Herborgs liv». Espen har hentet inn deler av Meraki kammerkor fra Oslo, som kanskje kunne vært utnyttet enda mer enn de blir.

«Songen om mitt liv» er hentet fra «Det største i verden», en film basert på Bjørnstjerne Bjørnsons roman «Fiskerjenten» fra 1868. Herborg spiller hovedrollen. Vi begynner å venne oss til at han synger på nordnorsk, noe han også gjorde på albumet «Til alle tider» med Ingebjørg Bratland i 2019. Det kler ham godt.

Piano er eneste instrument i starten. Når koret melder seg på etter halvannet minutt antar sangen mektige dimensjoner. Espen faller aldri for fristelsen til å fylle på, tvert imot er dette et godt eksempel på at «less is more». Espens beste. 

Synne Vo: «Til deg som elskar han» (2008)

(Kråkevik/Lilletvedt)

Synne har valgt kveldens nyeste sang, «bare» 18 år gammel. Det beste med den er at den er mange hakk opp i tempo. Det er en forfriskende sang etter så mange «stille» sanger.

Det er den eneste sangen i kveld som Herborg har bidratt til, på tekstsiden, og jeg var i utgangspunktet skeptisk til at Synne har skrevet en helt ny tekst. Herborgs stempel blir på en måte borte. Men – det rare er at hun slipper unna med det, i hvert fall hos meg, fordi hun har skrevet en god tekst – på dialekt – som vrir litt på temaet fra originalen. Den er opprinnelig skrevet som en raus og litt naiv protest mot sjalusi og smålighet, med et kjærlig fortegn. 

Synne har skrevet den om til en mer rampete versjon: «Du kan få ham, kjære deg». Det som var en stille og forsiktig sang med strykere er blitt en tøff og fengende popsang med heftig koring som passer inn i Synnes univers. Denne kan du legge inn i repertoaret når som helst!

Musti: «Til ungdommen» (2000)

(Grieg/Mortensen)

Det er litt av en oppgave Musti har tatt på seg når hun går løs på «Til ungdommen», et dikt og en sang som fikk en ny betydning i sorgarbeidet etter terrorangrepet 22. juli 2011. Herborg ble spurt om å synge den foran rosetoget på Rådhusplassen.

Musti er tydelig rørt når hun forteller at det er den hun skal synge, og hun tyr til tårene når hun er ferdig. Med et Palestina-skjerf rundt halsen synger rapperen som ikke har stor tro på egne sangferdigheter en gripende, nedstrippet, men likevel tung, versjon av en symboltung sang. Det er det eneste riktige å gjøre. I iikhet med Herborg hopper hun over fire av versene i Nordahl Griegs dikt midtveis.

«Til ungdommen» tukler du ikke med. Musti balanserer riktignok på en hårsbredd når hun innleder med «robotstemme» (vocoder), men jeg tilgir det når resten av sangen framføres med en innlevelse og en ærefrykt jeg ikke har sett hos Musti før. Det blir stille. Veldig stille. Dette må synke inn, både hos gjengen rundt bordet og i tv-stua.

Hedersgjest neste lørdag er Synne Vo.