Statsadvokat Sturla Henriksbø mener alle de påståtte voldtektene og ulovlige filmene har minst én ting til felles: Høiby mangler samtykke.

Statsadvokat Sturla Henriksbø har mandag morgen innledet sin prosedyre i rettssaken mot Marius Borg Høiby (29). Aktors prosedyre er ventet å pågå fram til lunsjtid tirsdag.

Henriksbø går systematisk gjennom de 40 punktene i tiltalebeslutningen, og starter med de fire tilfellene der Høiby skal ha voldtatt kvinner etter at de har falt i søvn.

Høiby nekter straffskyld for alle voldtektene og fastholder at det i samtlige tilfeller var snakk om frivillig sex.

Viser til filmer

Henriksbø innleder med tiltalepunktet som omhandler et overgrep på et nachspiel i kjellerstuen på kronprinsparets residens på Skaugum i 2018. Politiet har funnet videomateriale på Høibys mobiltelefon som de mener beviser voldtekt uten samleie.

Statsadvokaten peker på at et av de mest sentrale bevisene er en film som blant annet viser ansiktet til den fornærmede kvinnen.

– Hun har lukkede øyne. Det er fravær av dialog på tross av at det kanskje nok kunne være naturlig i en sånn situasjon. Det er fravær av lyder fra henne, og det er også fravær av noe respons fra henne både verbalt, men også fysisk respons, sier han.

Det ble funnet totalt fire seksualiserte filmer på Høibys digitale enheter. De er tatt i en femminuttersperiode fra klokka 07.12 til 07.17.

Kvinnen, som er en venninne av Høiby, tok til tårene da hun vitnet den første uka av rettssaken. Hun omtalte seg selv som «fullstendig bevisstløs» på filmene.

Les kvinnens forklaring her og her.

– Det sterkeste beviset

Henriksbø viser også til kvinnens egen forklaring om det aktuelle nachspielet. 

I januar i fjor ble hun kalt inn til avhør med politiet. Bakgrunnen for det var at politiet hadde funnet videoer av det de mener er et overgrep mot henne samme kveld som nachspielet.

Kvinnen fortalte i vitneboksen at hun trodde at avhøret var skjult kamera, og hun kunne ikke fatte og begripe hva det handlet om.

– Kanskje det sterkeste beviset knyttet til hennes forklaring, er hennes reaksjon når hun er hos politiet og blir foreholdt først bilder og senere også filmer av det beslaget som ble funnet på Høiby sin telefon, sier Henriksbø. 

Han viser til at hun gikk inn i avhøret for å støtte Høiby – og at hun i utgangspunktet kjente ham som en person som «bare god og snill». 

– Han er en som hun har hatt tillit til, og da disse sakene begynte å komme opp i media, så kjente hun ikke igjen den Marius Borg Høiby som ble beskrevet. Hun lurte på om disse jentene har overdrevet. Så for henne er det et sjokk når hun blir forevist bilder og filmer, og hun trodde ikke på det i starten, sier Henriksbø.

Han fortsetter: 

– Når hun blir fortalt hva som har skjedd, bryter hun sammen. Dette er noe som har satt spor hos henne.

Peker på melding: – Rimer ikke

Henriksbø peker på andre støttebevis som bygger opp under forklaringen til Skaugum-kvinnen om at hun sov. Det er lite plausibelt at hun hadde blitt så overrasket over at filmen finnes, hvis det var noe hun hadde samtykket til, framholder han.

Han viser til en melding som tidligere er blitt lagt fram i retten. Mellom filmene av Skaugum-kvinnen sendte Høiby klokka 07.14 en melding til kamerater der han skrev «digg».

– Det er spesielt at denne meldingen blir sendt fra Høiby midt mellom filmene, sier Henriksbø.

Henriksbø sier at «det rimer ikke» at Høiby sender en melding til kompisene sine under et frivillig samleie.

Se tidslinje fra nachspielet her:

Peker på taxi-bestilling

Henriksbø stiller også spørsmål ved hvorfor Høiby bestilte en taxi til kvinnen. Taxien ble bestilt klokka 07.21.

– Det går tre minutter fra den siste filmen slutter til han søker opp Asker taxi. Og når han ender opp med å bestille taxien, så bestilles den ikke til hennes bopel. Det legges inn Oslo sentrum i taxibestillingen, sier han og legger til:

– Alt dette underbygger at det er tiltalte som sitter der og foretar søket, bestemmer seg for at nå må hun ut og hjem, og hun skal til Oslo. Det reiser også spørsmål om hvorfor det var så viktig at hun dro? Det var jo mange andre som var igjen på denne festen.

Henriksbø viser til at den fornærmede kvinnen har høy troverdighet, både fordi hun ikke har noen antipatier, ikke har noen grunn til å lyve om tiltalte – og at hun har fortalt sannheten, selv om det har vært vanskelig for henne.

Mener kvinnen sov

Henriksbø mener at retten kan legge til grunn at den fornærmede kvinnen sov, og at hun var ute av stand til å motsette seg handlingen.

– Jeg mener at på bakgrunn av filmen, fornærmedes forklaring, og de øvrige opplysningene i saken, så kan dere legge til grunn utover enhver rimelig og fornuftig tvil, at hun sov – og at hun var ute av stand til å motsette seg handlingen. Tiltalte så det samme som vi ser på filmen, og vi kan trygt legge til grunn at han, vurdert som edru i situasjonen, forsto at hun sov, men likevel valgte å gjøre det han gjorde med henne, sier han.

Henriksbø har vist til at man ikke kan unndra seg skyld ved å ha vært ruset eller full.

– Så det er ikke hvilke vurderinger Marius Borg Høiby faktisk tok der og da i kokaintåka, men det er hvordan en edru Marius ville ha vurdert situasjonen, påpekte han.

– Påbegynte samleie mens hun sov

Henriksbø går deretter over til Lofoten-saken, der Høiby er tiltalt for en voldtekt med samleie i Lofoten i oktober 2023, samt for filming av kvinnens underliv uten samtykke. Han nekter straffskyld. 

Henriksbø viser til kvinnens forklaring om at de hadde frivillig samleie flere ganger, men at hun en av gangene våknet av at Høiby befølte henne.

– Deretter sovnet hun igjen, og så ble hun vekket en siste gang av at han allerede hadde påbegynt samleie med henne mens hun sov, sier statsadvokaten.

• Les kvinnens forklaring her.

Peker på pulsklokke

Det er filmet en kort video klokka 04.58, som varer i fem sekunder – og som påtalemyndigheten mener beviser at Høiby filmet kvinnen naken uten hennes samtykke. 

– På denne filmen ser man ikke noe dialog, man hører ikke noe lyder, det er ikke noe respons selv om han gjør en håndtering av underlivet hennes. Men filmen er veldig kort, så den gir ikke så god veiledning i seg selv som det jeg mener vi kan gjøre på noen av de andre filmene som går over et lengre strekk med tid, og vi ser heller ikke mer av kroppen hennes enn akkurat underlivet, sier han.

Henriksbø viser til at pulsklokkas målinger fra denne natta er et bevis som underbygger hennes forklaring.

• Les Høibys forklaring her.

– Kroppen reagerte

Henriksbø peker på notatet som Lofoten-kvinnen skrev på sin egen mobiltelefon etter samleiet med Høiby. Der beskrev hun natta med Høiby som «braa og koselig» – og nevnte ikke det angivelige overgrepet.

Hun fortalte at notatet ble skrevet dagen etterpå, men understrekte at hun ikke ville beskrevet det på samme måte i dag.

– Man kan selvfølgelig reise spørsmålet: Dette ubehagelige som hun opplevde, er det noe som står ut, sånn at hun burde ha nevnt det og at fraværet av en omtale av det i sitt eget notat tilsier at det er noe hun har diktet ihop og funnet på i etterkant? spør Henriksbø.

Han viser til hva psykiater Trond Heir tidligere vitnet om i retten. 

– Eller er det sånn som professor Heir fortalte, at det er ganske vanlig at personer som utsettes for både seksuelle overgrep, men kanskje også seksuelle ubehageligheter, kan bagatellisere det, legge det bort, tenke at dette bruker jeg ikke noe mer energi på, og at det faktisk nesten kan gi en positiv helsegevinst ved at man ikke setter seg selv i en offerrolle?

Det at man ikke definerer seg selv som et overgrepsoffer – eller definerer handlingen som et overgrep – er noe annet enn at man sier at dette har ikke skjedd, framholder statsadvokaten.

Se tidslinje for Lofoten-hendelsen her:

– Det er ektefølt

Henriksbø påpeker at til tross for at kvinnen la lokk på det påståtte overgrepet, fikk hun reaksjoner i etterkant. 

– Selv om ikke hun reagerte, så reagerte kroppen hennes (…) Når hun har snakket med andre om det, så har hun fått forståelsen om at det hun har opplevd ikke var greit, sier han.

Han mener at retten kan utelukke muligheten for at tiltalte ikke har begått en straffbar handling – og viser til kvinnens forklaring:

– Det er sant, det er ektefølt, og det er gjort som en del av hennes arbeid med å forstå sin egen situasjon, og ikke for å planlegge å få noen andre dømt, eller for å gjøre seg selv mer spennende i media, sier han.

– Fornemmer lysglimt

Henriksbø tar deretter for seg Vestkanten-saken, der Høiby er tiltalt for et overgrep i påsken 2024, samt filming av dette. Han nekter straffskyld. 

Kvinnen har forklart at de hadde frivillig samleie, men at hun på et tidspunkt ville sove. 

– Så merker hun at hun sovner, men hun fornemmer lysglimt. Dagen etterpå, når hun våkner, så sier hun at hun kjente at han gjorde noe med henne nedentil, men hun var liksom fortsatt i søvn og klarte ikke å gjøre noe med det, sier Henriksbø og legger til:

– Kanskje vi ville tenkt på det som en sånn søvndrukkenhetstilstand hvor man er litt i limbo, men hvor man har sovnet igjen.

• Les kvinnens forklaring her og her.

– Rent forsøk på å tilpasse seg

Politiet har funnet fem videoer på Høibys mobiltelefon fra den aktuelle natta. Disse er tatt mellom klokka 08.08 og 08.25 – og skal vise det angivelige overgrepet.

I de fleste filmene er det ingen lyder eller bevegelser fra den fornærmede kvinnen, påpeker Henriksbø.

– Filmene passer med hennes forklaring, og når fornærmede har fått se filmene, så er hun tydelig på at dette er en sovende versjon av henne selv. Hun ligger som «et slakt», sa hun i retten. Hun har forklart at hun fornemmer at det er lys og berøring med at hjernen da krevde å sove, sier statsadvokaten.

Se tidslinje for Vestkant-hendelsen her:

Han viser til at hennes forklaring passer med de øvrige bevisene i saken – og at Høiby har forklart seg annerledes i retten enn han har gjort tidligere. 

– Det fremstår som et rent forsøk på å tilpasse seg bevisene i saken. Hadde vært et reelt minne han hadde hatt, så vil det være naturlig at han hadde fortalt det til politiet i etterforskningen i forbindelse med at han ble vist disse filmene, sier Henriksbø.

– Stor byrde for henne

Henriksbø mener at man kan legge til grunn at det er hevet over enhver rimelig tvil at hendelsesforløpet i saken om Vestkant-kvinnen fant sted. 

Han viser til at kvinnen ligger urørlig og i samme stilling i videoen som Høiby har tatt av henne.

Det er tvilsomt at kvinnen ville løyet til politiet og retten om at hun ikke var våken da videoen ble filmet, mener statsadvokaten – og legger til at det må legges vekt på at hun har vært opptatt av å bli skjermet fra medieoppmerksomheten i saken.

– For henne er det en stor byrde å være en del av denne straffesaken, å måtte forklare seg her, å kunne risikere å bli identifisert, og at denne saken skal hefte ved henne for resten av livet. At hun skulle velge å gå inn i en sånn situasjon og fortelle om hva hun opplevde den natta, og hva hun er helt sikker på og hennes egen vurdering av seg selv, på tross av at det var uriktig, det er noe dere kan se helt bort ifra, sier Henriksbø – og legger til:

– Jeg mener at tiltalte er skyldig i den posten som gjelder NN (kvinnen).

Om filmene: – Store hull

Henriksbø går deretter over til hotell-saken, der Høiby er tiltalt for et overgrep i Oslo i november 2024, og filming uten samtykke. Han nekter straffskyld. 

Statsadvokaten viser til kvinnens forklaring, der hun sa at hun våknet av et hardt slag mot underlivet, og der Høiby skal ha ført flere fingre inn i henne. 

– Hun kjente seg utrygg og synes det var ubehagelig, men hun sa ingenting, gjorde ikke noe tema av det, han sluttet, og de sovnet – og så gjentok dette seg flere ganger i løpet av natta, sier Henriksbø. 

Det er funnet til sammen 27 filmer og fire bilder som skal vise seksuell kontakt mellom dem. På noen av filmene er hun tilsynelatende våken og delaktig, mens på andre ligger hun stille, ifølge statsadvokaten.

Ingen av filmene viser det kvinnen har forklart, påpeker Henriksbø. 

– Det er store hull mellom filmene her, og det er også store hull både før og etter – så disse filmene, som er ganske korte, gir noen glimt på hva som har skjedd akkurat når filmen ble laget, men den sier ikke noe om hva som skjedde når ikke kameraet var på. Så det at ikke det er filmet, utelukker ikke fornærmedes forklaring, sier han.

• Les kvinnens forklaring her.

– Framstår troverdig

Henriksbø mener at det hotell-kvinnen har fortalt i retten, er forenlig med hva søvnforsker Ståle Pallesens har fortalt om søvntrykk og vekketerskel.

– Dermed står vi igjen med en troverdighetsvurdering av hennes forklaring, og en pålitelighetsvurdering av hennes minne om hendelsene. Hun har fortalt at hun der og da la det bort – hun glemte ikke hva som hadde skjedd. Hun har hatt de samme minnene om hva hun har opplevd hele tiden, men hun valgte å ikke gjøre noe mer med det, sier han.

Henriksbø påpeker at også dette er i tråd med hva psykiater Trond Heir har forklart at er en vanlig respons for personer som utsettes for seksuelle overgrep.

Se tidslinje for hotell-hendelsen her:

Han trekker fram at flere vitner har fortalt om at kvinnen delte detaljer om møtet med Høiby, blant annet om den «smertefulle inntrengingen med fingre» etter at hun hadde sovnet.

– Hennes forklaring til søsteren, politiet og hva hun har sagt i retten, er konsistent og detaljert. Og det framstår troverdig, sier statsadvokaten.

Henriksbø viser også til at kvinnen ikke ønsker noe publisitet om seg selv.

– For henne er medieoppmerksomheten og muligheten for å bli identifisert en stor belastning ved hele saken. Det styrker troverdigheten av det hun faktisk sier at hun har opplevd, fordi for henne er det ikke noe gevinst å lyve på seg en hendelse som ikke har funnet sted i virkeligheten, sier han.

– Har ikke innhentet samtykke

Det er ikke slik at Høiby foretrekker sovende kvinner, understreker Henriksbø. Han påpeker at Høiby også har sex med våkne og delaktige kvinner.

– Så det er ikke nødvendigvis det at de er sovende som er det mest interessante. Men vurderingen min av å ha sett filmene, er at dette er uttrykk for en mann som – når de først sovner – ikke synes det er så viktig å forsikre seg om at de er våkne og vekke dem, men at det kan være vel så interessant å fortsette seksuell aktivitet med dem når de først har sovnet, sier han.

Henriksbø viser til hvordan Høiby plasserer kameraet – som regel nedenfra og opp mot kvinnenes kropper – og at kvinnene ikke var klar over at de ble filmet.

– Det er forenelig med det de selv forklarer, om at dette var noe de ikke de skjønte, men at de kanskje opplevde lys og lysglimt som ga en uro hos dem. Tiltalte sier jo at «ja, men de må jo ha sett det kameraet». Da er det på en måte deres problem å oppklare det, om å sørge for at han ikke filmer, sier han og legger til:

– Hvis han skal filme seksuell aktivitet, så må man innhente et samtykke til det, og det har han ikke gjort. Det er åpenbart ikke noe implisitt samtykke heller, i og med at reaksjonen de har hatt – den frykten for å bli identifisert og for at dette skal være filmmateriale som finnes tilgjengelig senere.