
Og i dag kom nyheten: Flyktninger skal ikke lenger ha rett på bostøtte, sosialhjelp eller introduksjonsstønad, foreslår regjeringen.
I stedet oppretter Stenseng en ny stønad som hun kaller integreringsstønaden. I sum betyr dette langt lavere utbetaling fra staten for de aller fleste flyktninger.
– Det er slutt på tiden for passivitet. Vi skal ha flere innvandrere i jobb, sier Stenseng til Nettavisen.
Endringen skal gjelde for de fem første årene de er i Norge.
Store kutt
Endringen vil merkes på lommeboka: En enslig flyktning med barn bosatt i Oslo vil bare få 382.700 kroner utbetalt i året med regjeringens nye ordning – før skatt.
Med dagens regelverk vil en slik person kunne få over 600.000 kroner i året fra det offentlige.
En enslig flyktning får sin støtte kuttet fra 256.000 pluss sosialhjelp og bostøtte til 230.000 kroner før skatt. Støtten vil også bli kuttet dersom man uteblir fra integreringsprogrammet staten også krever fra den enkelte.
– Å leve på 230.000 kroner i 2026. Det er beinhardt, Stenseng?
– Det er ikke noe luksusliv, nei. Men det er heller ikke meningen at det skal være gunstig å stå utenfor arbeidslivet. I Norge er det arbeidslinja som gjelder, svarer hun.
Bli med på innsiden av norsk politikk med Nettavisens politiske podkast:
En lønn å leve av
Til sammenligning med regjeringens forslag er minste uføretrygd for en enslig person 329.175 kroner.
– Hvordan skal man leve av dette, egentlig?
– Det offentlige skal ivareta grunnleggende behov, noe vi mener at disse nivåene gjør, men samtidig ønsker vi å gi klar beskjed: i Norge skal man jobbe, sier Stenseng.
– Er dette et spark bak til flyktninger?
– Nei. Dette er nødvendige endringer som legger til rette for at flere kommer ut i jobb. 50 prosent av alle flyktninger til Norge er ikke sysselsatt. Det er for dårlig.
Frp-kritikk
Arbeidsministeren er klar på at vurderingen i departementet har vært å justere støtten til et nivå det er mulig å leve av, men samtidig såpass lavt at det alltid vil lønne seg å jobbe.
– Vi mener dette er riktig nivå, konkluderer hun.
Men ikke alle er enig med Ap-toppen.
– Regjeringen later som de strammer inn, men realiteten er at Norge fortsatt betaler mer enn dobbelt så mye som Danmark. Det vil ikke gi ønskede resultater eller effekt, sier Wiborg til Nettavisen.
Oslo 20251127. Første nestleder i Kommunal- og forvaltningskommiteen, Erlend Wiborg. Foto: Jonas Fæste Laksekjøn / NTB
MISVISENDE: Det er dommen fra Erlend Wiborg og Frp etter Arbeiderpartiets forslag til kutt for innvandrere. Foto: Jonas Fæste Laksekjøn (NTB)
Naive i møte med innvandring?
Stenseng rister på hodet av kritikken. Hun mistenker at regjeringen og Frp har forskjellige syn på hva som faktisk er «ønskede resultater og effekt» i integreringspolitikken.
– Det er mange avveininger å ta her. Norge skal ikke være et land som sender mennesker ut i fattigdom, og vi skal heller ikke fasilitere for et svart arbeidsmarked. Nivået vi foreslår gir betydelig økte insentiver til å komme seg i jobb, og det er målet.
Stenseng sier at hun er forberedt på kritikk både fra høyre- og venstresiden, og presenterte selv nyheten som den største endringen i norsk integreringspolitikk på 20 år.
– Har politikerne være naive i møte med økt innvandring?
– Vi har i hvert fall ikke vært flinke nok til å integrere. Det viser tallene oss helt tydelig.
– Og nå er snillismen tid definitivt forbi i Det norske arbeiderparti?
Stenseng smiler, og hopper bukk over snillisme-glattisen som brått ligger fremfor henne.
– Arbeiderpartiet skal ha en streng innvandringspolitikk og en intergreringspolitikk som opprettholder skattevilje og stiller krav til hver enkelt om å stå i arbeid. Endringene vi foreslår i dag er nødvendige og riktige, avslutter arbeidsministeren.
Forslaget skal nå på høring i to måneder, før det går videre til Stortinget for behandling.