Når kongeparet og kronprinsen denne uken feirer svenskekongen, er «skandalerollen» snudd. – Kongefamiliene følger med. 

MONARKEN: Kong Harald er selve symbolet på monarkiet i Norge, og er godt likt blant folket. Her fra kongeskipet «Norge» i Stockholm onsdag ettermiddag. Foto: Jesper Sunesen / Aller Media DK

Torsdag er det rigget for storfest i Stockholm – svenske kong Carl Gustaf fyller 80 år 30. april, og det feiringen er allerede i gang.

Kongens bursdag er også en fest for folket – og den svenske kongehuseksperten og sjefredaktøren i Svensk Damtidning, Johan T. Lindwall, mener at feiringen foregår med stor tillit fra folket.

Overfor NRK forteller han at kong Carl Gustaf evner å reise seg fra skandaler. En meningsmåling fra TV4 kan tyde på at det stemmer – hele 69 prosent mener at han gjør en god jobb, en oppsving fra fjorårets 63 prosent.

– Jeg tror han har vokst i rollen. Har tar ikke rollen på like stort alvor i dag. Han tar lettere på det, og nyter å jobbe og syns det er morsomt. Man ser på ham at han synes det er gøy å jobbe, sier han.

Nå har det de siste årene vært større skandalepreg over den norske kongefamilien. I korte trekk – prinsesse Märtha Louise (54) har flere ganger brutt avtalen om kommersiell bruk av tittelen sin, Marius Borg Høiby (29) har stått tiltalt i en alvorlig straffesak og kronprinsesse Mette-Marit (52) har hatt omfattende kontakt med overgrepsdømte Jeffrey Epstein.

Snudde for svenskene

I mange år var det kong Carl Gustaf som ble ansett som den mest skandaløse kongen i nåværende tid, i nordisk sammenheng. Men nå er det altså vårt eget kongehus som oppfattes slik.

– Hvordan påvirker det kongefamilien?

– Jeg tror ikke kongefamilier sitter og sammenlikner hvem som er best eller dårligst. Men de følger med. De vet. Strategien er ofte den samme: man sier minst mulig, og håper det blåser over. Det blir som å stikke hodet i sanden, sier Nettavisens kongehusekspert Tove Taalesen, og fortsetter:

– Problemet er at det fungerer dårligere i dag enn tidligere. Vi lever i en tid der alt blir liggende. Alt diskuteres. Alt deles. Sosiale medier lever sitt eget liv – der finner jo den egentlig folkemeningen. Den er for øyeblikket delt og polarisert.

Det svenske kongehuset kom seg ut på andre siden i god behold, og snudde inntrykket. Men hvordan klarte de det?

– Vi skal huske at Sverige er et annerledes land enn Norge. De har adel. Det gjør at kongehuset ikke står ikke alene som hos oss. Vi ønsker å framstå folkelige i Norge. Men vi er samtidig mer lukket og privat når det virkelig gjelder. Det gjør fallet størret når det først begynner å rakne.

Taalesen sier at Sverige framstår roligere, fordi de allerede har stått i stormen.

– Norge er midt i sin. Spørsmålet er ikke om det går over, men hva som står igjen etterpå.

– Kongens utsvevende partyliv

Tdligere er det altså svenskene som har stått for de fleste skandalene.

– Ingen kongehus uten kontroverser, skandaler eller sladder. Det svenske kongehuset har hatt sitt å stri med, sier Taalesen. Hun fortsetter:

– Det svenske kongehuset har hatt sitt å stri med: Biografier om kongens utsvevende partyliv, utroskapsskandalen rundt prinsesse Madeleine og hennes forlovede, dronning Silvias familie med nazibakgrunn og kronprinsesse Victorias spisefortyrrelse.

Nå er det det norske kongehuset som står i stormen, sier Taalesen – og hun ønsker ikke å spekulere på årsaken til det.

– Men én ting er sikkert: Dette går i bølger. Nå er det vår tur.

– Hvordan har skandalene påvirket nordmenns oppfatning av kongehuset?

– Meningsmålinger viser høy oppslutning rundt monarkiet. Det er kong Haralds fortjeneste. Vi respekterer kongen vår. Men vi er mer tvilende til Mette-Marit. Det handler om summen: Sønnen, Epstein-avsløringene, klønete mediehåndtering og en opplevelse av at sykdommen brukes som forklaring når det passer.

Se og Hør har kontaktet Slottet og spurt om de ønsker å kommentere Taalesens uttalelser. Henvendelsen er ikke besvart.

Aldri vært lavere

Taalenes påpeker at de unge som vokser opp i dag, ikke vil huske annet enn skandaler og tvil – og kanskje de da ikke vil bry seg.

– Likegyldighet er monarkiets største trussel.

Da NRK gjennomførte en meningsmåling i februar var det 60 prosent som støttet monarkiet, en nedgang på 10 prosent fra forrige måling som kom måneden før. Det var den laveste oppslutningen om monarkiet som Norstat hadde målt for NRK noensinne.

Men folk er ikke likegyldige til akkurat kong Harald (89), sier Taalesen. Det bekrefter også NRKs meningsmåling, hvor kongen og dronning Sonja (88) fikk henholdvis 9,2 og 8,6 i snitt. Toppscore ville vært 10.

Kronprins Haakon (52) fikk 7,9 mens kronprinssse Mette-Marits karakter var halvert fra forrige måling – fra 7,4 ned til 3,7.

– Vi elsker kong Harald! Kanskje synes vi også litt synd på ham. Han er snart 90 år. De færreste ønsker å bebreide ham for det som skjer i kongehuset. I hvert fall ikke offentlig. Det betyr at ansvaret må flyttes. Kronprins Haakon må ansvarliggjøres, og rydde opp i det mange opplever som rot i eget hus.