De levde et liv så unikt og ekte at det ble til kinofilm. Nå kjemper naboen for å bevare gården der søsknene Oddny og Magnar Kleiva fra Naustdal i Sogn og Fjordane levde i pakt med naturen – slik at historien deres aldri blir glemt.Det er gått over ti år siden dokumentaren«Søsken til evig tid»rørte en hel nasjon. I filmen møtte vi Oddny og Magnar – to søsken uten barn, som fortsatte å drive familiegården Kleiva i Sunnfjord på gamlemåten, med enkel redskap, gamle rutiner og dyp kjærlighet til naturen og hverandre.Nå skal gården deres få nytt liv – som kulturminne.
Oddny og Magnar fra «Søsken til evig tid».Et liv uten luksus – men med store verdierDet enkle livet til søsknene traff noe i oss alle. Ingen moderne hjelpemidler. Ingen hastverk. Bare ekte slit og varme hjerter. I oppfølgerfilmen fikk vi også bli med dem til Amerika – og i ettertid er det også skrevet bok om livene deres.Naboen og tidligere gårdsdreng Per Tore Hove har aldri glemt dem. Som tiåring begynte han å jobbe for søsknene. Fire år senere fikk han tilbud om å overta gården – et tegn på den dype tilliten mellom dem.Nå vil han hedre deres minne – og gjøre gården til etsted for refleksjon, historie og tradisjon.
Nå bor de på gamlehjem. Foto: FacebookFår støtte fra KulturminnefondetBolighuset på Kleiva ble satt opp tidlig på 1800-tallet, og ble flyttet til dagens plassering i 1910. Huset og fjøset står der fortsatt, men har stått tomt siden Oddny og Magnar flyttet på aldershjem.Nå er det klart: Kulturminnefondet støtter restaureringen medinntil 130 000 kroner.– Det er fint at dette kulturminnet, og den unike historien blir bevart og formidlet, sier Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet tilNRK.– Tiltakene eieren skal i gang med tar vare på både historien til huset, og til søskenparet Magnar og Oddny.Et minne for fremtidenMålet er klart: Gården skal ikke glemmes. Minnet om to søsken som valgte natur, stillhet og nærhet fremfor det moderne liv – skal leve videre.For mange av oss var Oddny og Magnar symboler på noe vi har mistet: en tid da livets verdi ikke ble målt i penger eller prestasjoner, men i varme, arbeid og samhold.
