Kronprinsesse Mette-Marit

FORTALTE MER: Kronprinsessen, med kronprins Haakon ved sin side, avbildet under NRK-intervjuet i mars, der de fortalte mer om kontakten med den pedofilidømte, avdøde milliardæren Jeffrey Epstein. Foto: NRK

Mette-Marit dømmes i opinionen som om hun hadde skyld, når hun omtales i tilknytning til Jeffrey Epstein.

Han var en profesjonell, beryktet, utspekulert og kriminell amerikansk lurendreier som klarte å vinne hennes tillit. I ettertid kan hun fremstå som lettlurt, men den det er en erfaring de fleste av oss gjør fra tid til annen.

Og det er først etter at vi har vært lurt opp i stry at vi innser hva vi faktisk har vært utsatt for. De fleste av oss har vel sagt eller tenkt: «Hadde jeg visst det jeg vet nå, ville jeg handlet annerledes.» – Å hevde, og selv uttale, at hun har utvist dårlig dømmekraft, hører hjemme i kategorien «i etterpåklokskapens skarpe og ubarmhjertige lys». – Og er ikke mer enn det. 

Epsteins handlinger knyttes til omfattende seksuelt misbruk av mindreårige og til ulovlige finansielle transaksjoner. Rundt han fantes det et nettverk av personer som grovt sett kan deles i tre grupper: skyldige medløpere, uskyldige ofre og tilfeldig involverte.

Blant de uskyldige ofrene finner vi ikke bare personer som ble utsatt for seksuelle overgrep, men også de som i ettertid kun rammes fordi deres navn knyttes tett til han. Som en følge av dette blir de fratatt sin sosiale verdighet i full åpenhet; dømt uten skyld. Mette-Marit er en av flere i internasjonale navn som rammes slik. 

Noen møter medmennesker med mer med tillit og større åpenhet enn andre. Dette er egenskaper vi vanligvis setter høyt, men som også lett kan utnyttes. I et slikt lys er det ikke vanskelig å forstå at også Mette-Marit kunne havne i en situasjon der hun ble lurt av en profesjonell ogmanipulerende lurendreier.

Når støvet nå ser ut til å begynne å legge seg, er det grunn til å stille et enkelt spørsmål: Er folkets dom over hennes egnethet som fremtidig dronning rimelig?

Som kronprinsesse er hun ikke hvem som helst. Hun er en offentlig person med kontinuerlig oppmerksomhet fra folk og medier. 

På godt: Hennes åpne og empatiske væremåte har gjort henne folkekjær siden hun i 1999 møtte sin kommende ektemann under Quartfestivalen selv om noen fortsatt er kritiske til henne på grunn av hennes utagerende liv før dette. 

På vondt: Den samme synligheten gjør at hun dømmes hardere enn de fleste i en sak som dette. Det som for en tilfeldig person ville vært en ubehagelig parentes, blir for henne, og derfor for kongehuset, et krevende moralsk nasjonalt anliggende. 

Fallhøyden ble stor.

For å kunne svare på spørsmålet om rimelighet, må også folket som domstol, og mediene som talerør, stå til vurdering. 

Vi liker å tenke på oss selv som rause. Forskningen gir oss også langt på vei rett i det. Men rausheten har en bakside. I et samfunn preget av høy tillit og sterke normer blir fallhøyden desto større og tilgivelseikke særlig tilstedeværende. Når noen først har trådt feil, eller bare fremstår som å ha gjort det, kan folkets dom bli både rask, streng og langvarig. Ikke nødvendigvis rimelig og rettferdig, saklig sett. 

Mange mener vi bør møte andre med den samme rausheten og viljen til tilgivelse som vi selv ønsker å bli møtt med. 

Det er vanskelig å se at Mette-Marit er blitt møtt på denne måten i denne saken.