
Han ble kjent som «Petter Uteligger» etter å ha levd 52 dager på gata. Siden den gang har Petter Nyquist viet livet sitt til å hjelpe andre – men det har også hatt en høy pris.
I et nytt intervju med TV 2 forteller 47-åringen ærlig om hverdagen, der sterke menneskemøter, vonde historier og tap av venner har satt dype spor.
– Jeg har nesten sluttet å gå i begravelser, for det har blitt så mange, sier han.
En buss – og et helt nytt fellesskap
I dag står Nyquist bak prosjektet «Petters kommandosentral» på Torshov i Oslo – en mintgrønn buss som har blitt et samlingspunkt for mennesker som trenger litt ekstra støtte i hverdagen.
Her kan folk komme innom for en kopp kaffe, en prat eller hjelp til små, praktiske ting. Men kanskje viktigst av alt: Det er et sted hvor alle kan føle seg sett.
Ideen oppsto etter at Nyquist selv bodde i en kommunal bolig i området i serien «Petter – der ingen vil bo». Erfaringene derfra gjorde sterkt inntrykk.
– Jeg tenkte: Hva om vi lager et sted hvor folk både kan få hjelp og bidra selv? Et sted som kan motvirke ensomhet, forklarer han.

Resultatet er et prosjekt som allerede har hjulpet hundrevis av mennesker – og servert tusenvis av kaffekopper.
Bak de varme øyeblikkene skjuler det seg mye smerte
Selv om prosjektet har skapt mange lyspunkter, er det også en tøff virkelighet som følger med.
Telefonen ringer til alle døgnets tider. Mennesker ber om hjelp, ofte med tunge historier i bagasjen. Og Nyquist innrømmer at det ikke alltid er lett å håndtere.
– Noen ganger kjenner jeg på at jeg ikke orker. Det er mye vondt å høre på, sier han.
Samtidig er det nettopp de små, gode øyeblikkene som gir motivasjon til å fortsette.
– Når noen sier at de setter pris på deg, eller du ser at noen får det litt bedre, så veier det opp for alt det andre.
Har mistet mange – altfor tidlig
Gjennom årene har Nyquist blitt kjent med mange mennesker i sårbare livssituasjoner. Det har også ført til at han har opplevd flere dødsfall enn de fleste. I september døde Svein Stang, en av hans beste venner.
– I januar skulle jeg i tre begravelser på én uke. Til slutt orket jeg ikke mer, forteller han.
Han beskriver hvordan det å miste venner igjen og igjen gjør noe med deg.
– Man blir litt avstumpet. Litt kald. Men det er en forsvarsmekanisme.

Likevel er det ikke sorgen han ønsker å fokusere på.
– Jeg prøver heller å tenke på alle de fine øyeblikkene vi har hatt sammen.
Vennskapet som endret alt
Et av menneskene som har betydd aller mest for Nyquist, er Svein Stang – en mann han møtte under innspillingen av «Petter Uteligger».
Stang tok ham raskt under vingene, og vennskapet utviklet seg til noe helt spesielt.
– Han lærte meg at den største gleden er å glede andre, forteller Nyquist.
Da Stang døde i fjor, ble det et stort tomrom – både for Nyquist og familien hans.
– Han var som et familiemedlem.
Håper å endre hvordan vi ser på andre
Gjennom TV-seriene sine ønsker Nyquist å vise hele mennesket – ikke bare utfordringene.
Han håper historiene kan bidra til mer forståelse og mindre fordommer.
– Alle har en historie. Hvis vi bare tar oss tid til å se den, kan vi også forstå mer, sier han.
For Nyquist handler et godt liv ikke nødvendigvis om å være perfekt – men om å ha det litt bedre enn før.
– Hvis noen går fra et veldig tungt liv til å få det litt bedre, så er det en stor seier.
Og kanskje er det nettopp derfor prosjektet hans treffer så mange.
Midt i alt det vanskelige, finnes det fortsatt håp.