– Ser ingen statsrettslige grunner til at hoffet skal være unntatt fra loven, sier professor Eirik Holmøyvik.

Debatten om kongehusets åpenhet nådde et kokepunkt etter avsløringene om kronprinsesse Mette-Marits kontakt med den dømte seksualforbryteren Jeffrey Epstein. 

Når TV 2 har bedt om innsyn i korrespondanse til og fra det kongelige hoff knyttet til disse sakene, har svaret kort oppsummert vært:

«Det kongelige hoff er ikke omfattet av offentlighetsloven».

TV 2 har blant annet bedt Slottet om innsyn i reiser i perioden 2011-2014, samt innsyn i kronprinsessens sykefravær.Mette-Marits stillhet: – Katastrofe

Slottet viser til oversikt over offisielle reiser på kongehusets nettside. For øvrig vises det til årsrapporten, som beskriver driften og økonomien ved Det kongelige hoff. 

– Vi uttaler oss i utgangspunktet ikke om private reiser. Som det fremgår av årsrapportene, rapporteres det ikke på bruk av apanasjen. Vi deler ikke informasjon om utgifter knyttet til private reiser, men disse dekkes privat, svarer pressekontakt ved hoffet, Sara Svanemyr.

Og:

– Som vi skriver innledningsvis, er Det kongelige hoff ikke omfattet av regelverket du viser til. Uavhengig av dette deler vi ikke opplysninger om interne prosesser eller privat korrespondanse. 

Offentlighetsloven skal sikre at folket og pressen har innsyn i hvordan Norge styres og fellesskapets penger blir brukt.

I 2025 ble det satt av 316 millioner kroner til kongefamilien og kongehuset over statsbudsjettet. 

Presseorganisasjoner og enkelte politiske partier på venstresiden har over flere år trappet opp kravet om at Det kongelige hoff må underlegges offentlighetsloven for å sikre åpenhet om bruk av offentlige midler og monarkiets rolle i samfunnet. 

Til tross for de store bevilgningene gjelder ikke loven hoffet og administrasjonen på Slottet per i dag.

Dette er offentlighetsloven

Offentlighetsloven er en norsk lov om rett til innsyn i dokument i organ for stat, fylkeskommune eller kommune.

Formålet med loven er å legge til rette for at virksomheten i offentlige organ er åpen og gjennomsiktig, for å styrke informasjonsfrihet og ytringsfrihet, deltakelse i demokratiet, rettstrygghet for den enkelte, tillit til det offentlige og kontroll fra allmennheten. Loven skal også legge til rette for videre bruk av offentlig informasjon.

Loven gjelder:

a. Staten, fylkeskommunene og kommunene

b. Andre rettssubjekt i saker der de gjør enkeltvedtak eller utsteder forskrift

c. Selvstendige rettssubjekt der stat, fylkeskommune eller kommune direkte eller indirekte har en eierdel som gir mer enn halvparten av stemmene i det øverste organet i rettssubjektet

d. Selvstendige rettssubjekt der stat, fylkeskommune eller kommune direkte eller indirekte har rett til å velge mer enn halvparten av medlemmene med stemmerett i det øverste organet i rettssubjektet.

Bokstavene c og d gjelder ikke rettssubjekt som hovedsaklig driver næring i direkte konkurranse med og på samme vilkår som private. For virksomheter som etter offentlig oppkjøp eller lignende kommer inn under bokstavene c eller d, gjelder loven fra og med fjerde månedsskiftet etter den måneden da vilkårene ble oppfylt.

Mener unntaket er «kunstig»

Jurist Eirik Holmøyvik mener unntaket er vanskelig å forsvare statsrettslig. Han er professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen, der han hovedsakelig arbeider med konstitusjonell rett.

Holmøyvik mener det ikke finnes gode statsrettslige grunner til at hoffet generelt skal stå utenfor de reglene som gjelder for resten av statsmakten.

– Det er ingenting spesielt med det kongelige hoffet. Det er et offentlig organ som alle andre. Det får bevilgninger over statsbudsjettet og det er underlagt norsk lov på de fleste andre områder, påpeker han.

Han viser til at hoffet allerede må følge vanlige regler for offentlige innkjøp på lik linje med en vanlig kommune. At de likevel er unntatt innsynsregler, beskriver han som «kunstig».

Presseforbundet: – Et demokratisk problem

Jurist i Norsk Presseforbund, Kristine Foss, mener dagens praksis hindrer mediene i å utføre sitt samfunnsoppdrag. Siden Stortinget årlig bevilger store summer til det kongelige hus, må offentligheten kunne kontrollere hvordan pengene brukes.

– Norsk presseforbund og Pressenes offentlighetsutvalg mener kongefamiliens offisielle virke burde vært omfattet av offentlighetsloven. Uten innsynsrett har mediene ingen mulighet til å følge med på denne virksomheten, informere om eller kontrollere hvordan disse pengene blir brukt. Dette mener vi er et demokratisk problem, sier Foss.

Hun etterlyser mer åpenhet om alt fra fordelingen av apanasjen til kostnader for drift og vedlikehold. Foss foreslår en modell der offentlighetsloven gjelder som hovedregel for hoffet, med spesifikke unntak for reelle beskyttelsesbehov, som for eksempel helseopplysninger eller rent privatliv.

Epstein-saken: Et privat eller offentlig ansvar?

Spørsmålet om innsyn er aktualisert av kronprinsessens kontakt og møter med den dømte Jeffrey Epstein mellom 2011 og 2014. Professor Holmøyvik mener at disse møtene i utgangspunktet kan regnes som private, særlig fordi kronprinsessen ikke har noen formell konstitusjonell rolle.

– Hun er heller ikke prinsesse etter Grunnloven, fordi hun ikke har arverett til tronen. Konstitusjonelt representerer hun ikke Norge, forklarer han.

Likevel trekker han en parallell til Sindre Finnes-saken: Selv om handlingene er private, kan de svekke tilliten til den som faktisk utøver et offentlig verv – i dette tilfellet kronprinsen.

Uttalelsene fra Holmøyvik ble gitt TV 2 i forkant av det omtalte intervjuet kronprinsparet gjorde med NRK fredag 20. mars.

20:38

Se hele intervjuet: – Ble manipulert og lurt

I etterkant av kronprinsessens intervju med NRK, har Holmøyvik uttalt følgende på Universitetet i Bergen sine Facebook-sider:

«Kronprinsesse Mette-Marit og kronprins Haakon mener de har rett til privatliv. Det har de selvsagt overfor offentligheten, men ikke overfor PST. Når Mette-Marit på uforsvarlig vis pleier nære kontakter med kriminelle uten å undersøke nærmere, utsetter hun kronprins Haakon og den norske staten for en enorm trygghetsrisiko».

Presse-jurist Kristine Foss påpeker at selv om loven hadde vært gjeldende, er det ikke sikkert alt ville kommet for dagen: 

– Kongefamilien har krav på privatliv, så selv om de hadde vært omfattet av offentlighetsloven, er det ikke gitt at det ville avdekket denne kontakten.Tar Mette-Marit i forsvar: – Lynsje eller lære?

Trenger vi tillit til kongen?

Det kanskje mest kontroversielle poenget i debatten er spørsmålet om monarkiets legitimitet. Mens Norsk Presseforbund argumenterer med at «åpenhet bygger tillit», mener Holmøyvik at monarkiet som system har en helt annen logikk.

– Hele poenget med et monarki er at det ikke er avhengig av folkelig tillit. Da må vi også tåle umoralske kongelige. En statsform der folket kan avsette ledere de ikke liker, kalles republikk, slår professoren fast.

Foss i presseforbundet holder imidlertid fast på at alle som mottar offentlig støtte bør være så åpne som mulig.

01:24

Kronprinsen om Mette-Marit: – Hun trenger tid

– Løsningen er enkel

Ifølge Holmøyvik kreves det ingen endring av Grunnloven for å bringe hoffet under offentlig kontroll. Det kan gjøres gjennom en vanlig lovendring eller rett og slett ved at hoffet endrer sin egen praksis.

– Monarken og tronarvingen er ellers bare en del av statsmaskineriet på same måte som medlemmene av statsrådet og alle andre nedover i statsapparatet, konkluderer han.

– Ville ikke ha endret noe

TV 2s kongehusekspert, Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen, mener det er tull å diskutere offentlighetsloven i lys av sakene om kronprinsessen og hennes kontakt med Epstein.

– Det å legge hoffet under loven, ville ikke hjulpet noen ting i denne sammenheng. Dette er private eposter som er lekket. 

Han har hele tiden ment at folket har krav på en sannhet fortalt av kronprinsessen, men at vi må være tålmodige.1Kronprinsesse Mette-Marit forberedes på lungetransplantasjon

Mens folket ennå ventet på enn uttalelse fra kronprinsessen, sa han følgende:

– Vi må se realiteten her. Kronprinsessen har en kronisk sykdom som er ganske alvorlig, sønnen sitter på tiltalebenken i retten, og så får hun Epstein-filene på toppen. Det er en eneste gedigen belastning på et menneske. Hvis vi skal få de svarene vi ønsker oss, må vi gi henne tiden hun trenger for å kunne gi oss dem. 

Fredag 20. mars svarte kronprinsessen på spørsmål om kontakten med Epstein i et NRK-intervju. 

20:38

Se hele intervjuet: – Ble manipulert og lurt

Det har i etterkant vært mange og delte meninger om hvorvidt og hvordan hun besvarte de viktigste spørsmålene i saken.

Slottet: – Følger lovverket

Kommunikasjonssjef Guri Varpe understreker at «hoffet følger lovverket Stortinget har vedtatt».

Hun peker på at sikkerhetslovgivningen setter rammer for hva de kan dele, og at de publiserer «utfyllende informasjon» i årsrapporten og på nett, blant annet årsregnskap med noter, offisielt program og gavelister. 

– Åpenhet og transparens er viktig i virksomheten til Det kongelige hoff og i Kongehusets virke, sier Varpe.

Når det gjelder de spesifikke kravene om innsyn i korrespondanse knyttet til Epstein-saken, er beskjeden at de uansett ikke deler opplysninger om «interne prosesser eller privat korrespondanse». 

Også detaljerte reiseoversikter og oversikter over sykedager blir avvist med henvisning til at dette er «private anliggender», og hoffet presiserer at helseopplysninger ville vært taushetsbelagte også i offentlig sektor. 

– Ser hoffet behovet for å endre praksis for åpenhet/innsyn, uavhengig av lovendring? I så fall: hva kan dere konkret være mer åpne om?

– Det er viktig for Kongehuset og Det kongelige hoff å være åpne, sier hun og legger til at årsrapporten og kongehusets nettsider er deres viktigste kanaler for åpenhet.  

Hun understreker at det vil være forhold rundt sikkerhet og privatlivet til de kongelige som de fortsatt ikke vil kunne være åpne om.

– Vi søker hele tiden å være så åpne som mulige og å styrke også dette arbeidet.