I boken «Sonja, samtaler med dronningen» av Alf van der Hagen, avslører Dronning Sonja en fascinerende hendelse fra sin ungdom. En venninne av moren, som hun kalte «tante», spådde i kort for den unge Sonja da hun var rundt 12–13 år. Denne «tanten» forutså at Sonja ville bli en kjent person, en spådom som senere skulle vise seg å være skremmende presis.

Dronningen reflekterer over spådommen med en blanding av undring og ærefrykt. Hun sier: «Det er nifst. Helt nifst.» Ikke bare forutså «tanten» hennes fremtidige berømmelse, men også en dyp sorg i livet hennes. Dette viste seg å være tapet av hennes søster, en hendelse som preget henne dypt.

«Jeg hadde en «tante», en venninne av mor, som spådde i kort. Da jeg var 12–13 år, spådde hun faktisk veldig mye av det som senere har skjedd meg i livet. Det er nifst. Helt nifst. Hun sa blant annet at jeg ville bli en person som var kjent … Og etter som livet gikk, stemte mye av det hun spådde. Også en dyp sorg, sa hun. Det var jo min søster som gikk bort,» skriver dronningen i boka.

Før hun ble en del av kongefamilien, var Sonja en talentfull motetegner og kunstner. Hun studerte kunsthistorie og hadde en lidenskap for moderne kunst. Hennes kreative ferdigheter og estetiske sans har vært tydelige gjennom hele hennes liv, både før og etter at hun ble dronning.

Sonja og daværende kronprins Harald møttes i 1959, men deres forhold møtte motstand på grunn av hennes borgerlige bakgrunn. Etter ni år med hemmelig dating og utfordringer, fikk de endelig tillatelse til å gifte seg i 1968. Kjærlighetshistorien deres er et bevis på at ekte kjærlighet kan overvinne alle hindringer.

Det er fascinerende å tenke på hvordan en spådom fra barndommen kunne forutsi så mange aspekter av Dronning Sonjas liv. Selv om mange er skeptiske til spådommer, er dette en historie som får oss til å undre oss over skjebnens mystiske veier.