Retten kan sende Marius Borg Høiby mange år i fengsel. Men én dom er allerede falt. Og den vil følge kongefamilien til evig tid.

HJERTESKJÆRENDE: Kronprinsfamilien samlet til familiefoto i 2019. Syv år senere er utfordringene av et ufattelig format. Foto: Lise Åserud/NTB

– Jeg er ikke lenger Marius. Jeg er et monster. Jeg er hele Norges hatobjekt.

Da retten fredag avsluttet den såkalte bevisføringen – nå gjenstår bare prosedyrene neste uke – fikk Marius Borg Høiby (29) selv ordet da han entret vitneboksen for siste gang. 

Avslutningen hans var av den sterke sorten.

– Jeg har mistet 98 prosent av mitt sosiale nettverk, og de få jeg har igjen, tør ikke å gå ut og spise på restaurant med meg, og vil ikke bli sett med meg. Jeg sitter alene, sa han gråtende.

Etter halvannen måned i Oslo tingrett nærmer rettssaken seg slutten. Om én uke er siste ord sagt. Dommen kan bli hard, men den kommer trolig ikke før i mai.

Likevel finnes det allerede en dom som er avsagt, og den falt lenge før retten åpnet dørene: For uansett hva Oslo tingrett til slutt konkluderer med, vil navnet Marius Borg Høiby for alltid være knyttet til denne saken.

Han er bare 29 år gammel. Likevel er det allerede vanskelig å se for seg et liv der rettssaken ikke følger ham.

Det er en brutal realitet.

For midt i alt står det ikke bare en tiltalt. Det står også et menneske som er en del av en familie hele Norge kjenner. En mann som hele livet har levd uten den samme muligheten til privatliv som oss.

Men først må vi snakke om de andre.

Denne saken handler først og fremst om seks fornærmede kvinner som alle har fortalt om svært krevende opplevelser. I Oslo tingrett har retten hørt forklaringer om vold, overgrep og hendelser som – dersom de blir bevist – ligger blant de mest alvorlige bestemmelsene i norsk strafferett.

Det er derfor mange sitter igjen med en følelse av at dette kan ende med en streng dom. Blir han funnet skyldig i alle de alvorligste forholdene, har erfarne strafferettjurister pekt på at straffen kan havne et sted mellom syv og ni år bak murene.

Samtidig er én ting allerede avklart: 

Marius har erkjent straffskyld for flere forhold. Blant annet den dramatiske voldshendelsen på Frogner natt til 4. august 2024 og narkotikasaken som dukket opp før jul.

Det alene betyr at saken aldri vil ende i noen frifinnelse. Han vil uansett få en ubetinget fengselsstraff.

Mange av artiklene Se og Hør har publisert fra rettssaken, har handlet om hva Marius skal ha gjort mot kvinnene. Vi har hørt detaljer om påståtte voldtekter, seksuelle handlinger, mishandling og vold som mange reagerer sterkt på.

SMS-er er vist frem i retten. Private Google-søk er blitt lagt på storskjerm. Intime detaljer er brettet ut i offentligheten.

Og retten har fått innblikk i et kvinnesyn de fleste av oss ikke klarer å finne et dekkende ord for.

Midt i alt dette står også en familie hele Norge kjenner. Gjennom pressebilder, reportasjer og offentlige opptredener har vi sett dem sammen i årevis: Kronprins Haakon, kronprinsesse Mette-Marit, prinsesse Ingrid Alexandra, prins Sverre Magnus – og Marius.

En sønn, en storebror og et barnebarn.

Kong Harald og dronning Sonja er ikke bare et kongepar. De er også besteforeldre som i over et kvart århundre har hatt Marius i sin nærmeste familie, og som naturligvis kjenner dyp kjærlighet for ham. 

De har trykket ham til sitt bryst. Den fortvilelsen vårt snart 90 år gamle kongepar må føle på nå, er ikke enkel å forestille seg.

Da kongen ble spurt om rettssaken i «Året med kongefamilien» på NRK før jul, svarte han slik:

– Vi føler med alle de som er berørt. Ikke bare i vår egen familie, men også alle andre som er berørt. Vi håper de har det bra og får det bedre etter rettssaken.

Hvem kunne sett for seg at kong Harald skulle havne på et sted der han sender en varm julehilsen til seks fornærmede kvinner og deres familier før en rettssak mot hans eget barnebarn?

For i denne familien har Marius hatt en helt spesiell plass. Kong Harald og dronning Sonja møtte Marius omtrent samtidig som de første gang traff Mette-Marit. Han var en liten gutt da kronprins Haakon forelsket seg i moren hans. Da kronprinsparet flyttet sammen, var Marius tre år gammel.

I boken «Haakon – historier om en tronarving» forteller kronprinsen selv om forholdet til bonussønnen:

– Marius har jeg hatt i livet mitt fra han var to år. Han var en veldig morsom og utrolig søt unge.

Også søsteren, prinsesse Ingrid Alexandra, har snakket varmt om storebroren. Da hun fylte 18, sa hun fra Slottets talerstol:

– Kjære Marius og Magnus. Dere er sikkerhetsnettet mitt. Marius, takk for alt jeg har lært av deg, og for at vi kan snakke sammen om alt. Takk for at du alltid beskytter meg.

Det er ikke en juridisk vurdering. Det er en lillesøster som beskriver trygghet og lojalitet. Og søskenkjærligheten forsvinner ikke med en tiltalebeslutning.

Men det betyr ikke at ansvaret blekner eller at betydningen av Marius’ handlinger dempes. Det betyr bare at et menneske aldri bare er én ting. Det er lett å glemme når trykket er massivt.

I halvannen måned har vi sittet i retten og fått et mer nyansert bilde. Vi har hørt felles venner av både Marius, Nora Haukland og den andre ekskjæresten («Frogner-kvinnen») fortelle om en Marius som også er en varm, morsom og inkluderende fyr de er glad i.

Flere av de fornærmede kvinnene har forklart at de i utgangspunktet likte Marius godt. De ble betatt av ham før alt skal ha utviklet seg i en helt annen retning, og blitt tiltale for voldtekter og mishandling.

Èn av dem som skal være utsatt for en voldtekt, tegnet et annet bilde av Marius:

– Superhyggelig, sjarmerende, snill og høflig. Mitt eneste håp er at han skal få hjelp.

Alt dette betyr selvfølgelig ikke at alvorlige anklager forsvinner. Det betyr ikke at retten skal se mildere på noe som helst.

NÆRT FORHOLD: Prinsesse Ingrid Alexandra og storebror Marius har et nært forhold. I sin 18-årsmiddag på Slottet kalte hun ham for «sikkerhetsnettet» sitt. Foto: NTB

Men det minner oss om noe grunnleggende: At mennesker sjelden lar seg redusere til bare det de er tiltalt for.

For utenfor rettssalen foregår det samtidig en annen rettssak.

Den er ikke formell, den har ingen dommere og ingen krav til bevis. Den er raskere, hardere og nådeløs:

Den foregår i kommentarfelt, i sosiale medier, i podkaster og rundt middagsbord over hele landet. Der er det mange som allerede mener saken er avgjort. 

Der er det ikke bare snakk om straff, men om utslettelse.

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor reaksjonene er sterke. Når anklager handler om vold og seksuelle overgrep, vekker det moralsk avsky.

Mens Høiby-saken fortsatt var under etterforskning og siktelsene ble utvidet, reagerte forsvarer Ellen Holager Andenæs kraftig på tonen i medienes kommentarfelt. Hun mente vi gjorde en fatal feil ved å holde disse arenaene åpne – fordi de i praksis fungerte som en offentlig gapestokk.

Den gangen sto mange av oss hardt på prinsippet om ytringsfrihet. Folk må få mene. 

Det mener vi fortsatt.

Men et ærlig blikk i noen av kommentarfeltene som følger denne saken, er nok til å innrømme at Andenæs også har et viktig poeng. Bak skjermene der ute i mørket sitter det folk som ikke kjenner grenser for hva slags møkk man kan skrive om andre.

Hatet flyter fritt over de skitne tastaturene.

Samtidig finnes det også tegn til splittelse i synet på Marius Borg Høiby.

På den ene siden står de som mener han bør sitte i fengsel i årevis. På den andre finnes det også en gruppe som hevder at kvinner som blir med på nachspiel i rus, nærmest må tåle hva som helst etterpå.

Den typen meldinger havner også hos oss som skriver mye om saken.

Det er en form for resonnement og argumentasjon som sier mer om avsenderen enn om saken, og som jeg ikke bruker mer plass på. De avslører stort sett seg selv.

Men splittelsen sier noe viktig: Denne saken har blitt en slagmark lenge før retten har sagt sitt. 

Marius Borg Høiby er for lengst brennmerket, og hans siste sluttappell i retten fredag var vond for alle oss som hørte den. Likevel har disse seks siste seks ukene skapt et tydelig bilde på at han må bære mye av ansvaret selv. 

Den juridiske dommen skal fortsatt falle i Oslo tingrett, og den kan ende med mange år bak murene.

Den andre livstidsdommen har han allerede fått.