Friluftsmann og eventyrer Lars Monsen (62) er tilbake på TV-skjermen med en ny sesong av «Monsen og nasjonalparkene», hvor han skal ut på nok en reise gjennom noen av Norges mest spektakulære og varierte nasjonalparker.
Men det er ikke bare gjensynsglede hos seerne. Nå reagerer nemlig flere på enkelte uttalelser i NRK-favoritten.
Får reaksjoner: – Noen blir sinteUTFORDRES: Når gjengen i årets «Team Pølsa» trener sammen for å bli gode i skiskyting, skjer det noe som virkelig overrasker. Video: Karolina Grace/Rød Løper, «Team Pølsa»/NRK.
Årets sesong, som gikk av stabelen på NRK lørdag 7. mars, åpner i Østmarka – Monsens egen nærskog og Norges nyeste nasjonalpark.
I det stille vinterlandskapet oppdager friskusen ferske ulvespor som slynger seg gjennom snøen.
Sporene leder så til en samtale om ulvens plass i naturen, da Monsen møter ulvekjenner André Holm.
– Ulven har en kjempeulempe i at den historisk sett er blitt demonisert og sett på som et udyr. Den har alle odds mot seg, men den har en veldig viktig funksjon i naturen, sier Monsen i episoden.
Holm nikker og sier seg enig. Han peker på at ulvens tilbakekomst til Østmarka har satt spor i naturen, og ifølge han, har det i løpet av årene kommet flere nye dyrearter i området.
– Hjortestammen har vokst, og den var ikke her før. Oteren har kommet tilbake. Etter at ulven kom, har vi også fått villsvin. Den var heller ikke her tidligere, hevder Holm.
Han mener at ulven spiller en viktig rolle i økosystemet.
– Her i Østmarka har det gjort at vi har fått flere dyrearter og en mer regulert bestand av andre dyr.
Les svaret fra NRK lenger ned i saken.
Holms uttalelser har fått flere til å stusse. På sosiale medier sier flere seg uenige med ulveentusiasten.
Også bonde, lokalpolitiker og tidligere «Farmen»-vinner Halvor Sveen (55), er blant dem som reagerer kraftig på det Holm sier i episoden:
– Jeg orket ikke å se det ferdig. Når så mye vrøvl og oppspinn blir sendt i beste sendetid, mener jeg det har gått altfor langt, sier han til Se og Hør.
Sveen mener at ulvevernerne har fått en posisjon i samfunnet der føleleser ofte veier tyngre enn fakta:
– Fakta er tydeligvis ikke så viktig, så lenge det passer inn i deres egen overbevisning, raser han videre.
55-åringen er i gang med en kraftsalve, og sier at påstanden om at flere dyrearter har økt på grunn av ulven, «rett og slett er tull».
– Jeg kan godt begrunne det, men viktigere er erfaringen fra folk som faktisk lever i områder med ulv. Ut fra det vi ser, virker det nesten som om ulvevernere fungerer som en egen sekt eller religion.
Nye opplysninger: – «Mamma» måtte informeresOVERRASKER: Ryan Gosling og Eva Mendes tok flere på senga da de møtte opp sammen. Video: «The Tonight Show Starring Jimmy Fallon»/NBC.
Selv hevder Sveen å ha levd tett på rovdyret i mange år.
– Og det første som blir hardt rammet er beveren. Det er også dokumentert i Oslomarka, der ulven har tatt en betydelig del av beverbestanden, sier han.
Når det gjelder andre arter som blir nevnt i episoden, mener Sveen at utviklingen slettes ikke har noe med ulven å gjøre.
– Jeg har selv sett langt mer oter de siste årene, men det har overhodet ingenting med ulven å gjøre. Hjorten sprer seg også i mange områder i Norge, og det samme gjelder villsvin – uten at det kan knyttes til ulven!
«Farmen»-vinner Sveen mener at argumentasjonen til ulvetilhengere ofte ikke stemmer overens med virkeligheten.
Nye opplysninger: – «Mamma» måtte informeresOVERRASKER: 16 år gamle Rafferty Coope imponerte hele salen med sin audition. Video: «Britain’s Got Talent»/ITV.
– Noen ganger virker det nesten som om byttedyrene skal oppsøke ulven i argumentasjonen til vernerne. Det blir helt snudd på hodet. Joda, det kan være interessant å se et ulvespor, men til hvilken pris? spør han.Det stilles spørsmålstegn ved ord og handling når Marius etter beklagelsen fester videre i Italia og fortsetter som før.
55-åringen mener også forvaltningen av rovdyr har fått konsekvenser for dem som lever av naturen.
– Nå klarer vernerne å stoppe både ulvejakt og gaupejakt, og mye av argumentasjonen bygger på følelser. For oss som lever av å bruke utmarka til beite, ser vi først og fremst negative konsekvenser av ulv. Flere forskere har også pekt på dette, sier han til Se og Hør.
Han følger opp:
– Ulven har i praksis ingen nytteverdi for oss mennesker, annet enn sin egenverdi som art. Er det egentlig noen som med hånda på hjertet kan si at livet deres har blitt bedre etter at ulven kom tilbake?
Dersom påstandene i programmet hadde vært korrekte, ville saken vært en annen, mener han.OSLO TINGRETT: Rettssaken mot Marius Borg Høiby er inne i sin femte uke, og stadig kommer det frem nye opplysninger om forholdet hans med de fornærmede. Video: Håvard Bjørnerem // Foto: NTB / Se og Hør // Reporter: Jonas Jørstad og Caroline Vagle
– Men når det er dokumenterbart feil, blir det helt hinsides, avslutter Sveen.
Prosjektleder for «Monsen og nasjonalparkene», Håvard Jenssen, sier til Se og Hør at de i omtalte sekvens formidler to entusiasters personlige opplevelser og turglede.
– Gjesten har fulgt Østmarka i flere tiår, og vi lar ham uttrykke sin oppfatning av naturen slik han ser den.
Videre sier Jenssen at de er godt kjent med at forskningen på ulvens påvirkning er kompleks og preget av ulike syn, både nasjonalt og internasjonalt:
Konfronteres av bruden: – Ligget med venninna mi!OVERRASKER: Alle blir sjokker når deltakerne får mulighet til å ofre partneren sin. Video: Nora Skavhaug/Rød Løper, «Paradise Hotel»/Viaplay.
– Vi mener det er tydelig for seerne at samtalene er preget av personlig fascinasjon. Monsen og nasjonalparkene er turskildring, ikke en vitenskapelig dokumentar. Ulvedebatten vekker sterke følelser, og det har vi respekt for, sier han avslutningsvis:
– At de siste ulvesporene ble sett rett utenfor nasjonalparkens grense, har vi vært åpne om gjennom både bildebruk og tekstplakat.
Se og Hør har forsøkt å få en kommentar fra Lars Monsen. Han har ikke besvart våre henvendelser.
Vinteren 2024-2025 ble det påvist mellom 59 og 66 ulver i Norge, ifølge Rovdata.
Mellom 40 og 47 av ulvene hadde helnorsk tilhold og 19 hadde tilhold på begge sider av riksgrensa mot Sverige.
Ulven er det største medlemmet av hundefamilien og kan være vanskelig å skille fra enkelte hunderaser. I Skandinavia lever den i adskilte revirer og spiser for det meste elg. I mer sjeldne tilfeller tar den også hjort, villrein og storfe.
Ulven i Norge finnes hovedsakelig i en bestemt ulvesone i Sørøst-Norge, da spesielt i østre deler av Innlandet, Akershus og Østfold.
Disse områdene langs den svenske grensa er der ulven har fast tilhold og yngler. Enkeltulver kan likevel streife over store avstander og forekomme andre steder i landet.
I Norge ble ulven midlertidig fredet i 1971, og den ble varig fredet i 1973. Ulv er klassifisert som kritisk truet på den norske rødlista for arter fra 2021, mens den er klassifisert som truet i Sverige.
Se og Hør slår på tråden til Barbara Zimmermann. Hun er professor i anvendt økologi ved instituttet for skog- og utmarksfag ved Universitetet i Innlandet.
Hun sier – som Sveen – at det er lite trolig at ulven kan få skylda for den økte bestanden i Østmarka.
– Det finnes ingen direkte forskning her, men det er lite sannsynlig at økningen av villsvin, hjort og oter er på ulvens kappe. Det kan være at man har en økning i artene samtidig – men det er mer en korrelasjon enn en årsakssammenheng, kommenterer hun.
Zimmermann forteller at hjort og villsvin begrenses av snø, og at mildere og kortere vintre dermed kan være en av grunnene til at bestandene øker nå.
– Og villsvin vandrer jo inn fra Sverige, og bestanden har økt mye der, fortsetter hun.
Episode 5: Ord og handling«KOMPANI LAURITZEN»: Det ble følelsesladd når deltakerne må gjøre dette. Video: Nora Skavhaug/Rød Løper, «Kompani Lauritzen»/TV 2.
Ulveforskeren mener det kan skje at ulv fører til økt biologisk mangfold i områder som er lite menneskepåvirket.
– Men her i Norge er det vanskelig både å se endringer og å vite årsak/virkning.
Hun trekker fram at hogst og jakt påvirker økosystemet mer enn ulven:
– Til og med i nasjonalparkene våre driver vi med jakt, og den jakta er en mye sterkere påvirkning på hjorteviltbestandene enn det ulven klarer å ha.
Videre sier Zimmermann at ulven, som legger igjen kadaverrester hele året gjennom, er viktig for åtseletere og spesielle type insekter.
– Dermed er det absolutt en mulighet for at ulven kan ha en positiv effekt, til og med i Norge, i et menneskepåvirket landskap.
Ifølge Zimmermann er ulven dessuten litt «synnhetspoliti». Med dét mener hun at den «gjerne tar» elgekalver som har litt dårligere kondisjon, eller gamle elgkyr som ikke kan bidra så mye til elgens bestandsvekst.
– Sånn sett har ulven en viktig funksjon for eksempelvis hjorteviltbestander […], utover den positive effekten på artsmangfoldet av åtselsetere.
– Samtidig er det klart at ulven er et rovdyr, den dreper dyr for å spise dem. Men den er en del av naturen, skyter hun inn.
Zimmermann understreker at ulven har påvirkning på økosystemet, men at hun ikke tror den er så stor som det hevdes.
– Så lenge vi påvirker økosystemene så mye som vi gjør, med hvordan vi driver skogbruk og måten vi jakter på, så tror jeg ikke påvirkningen fra ulven er så stor.
Samtidig er det vanskelig å vite sikkert, understreker hun:
– Hadde vi hatt områder hvor mennesker hadde latt naturen være i fred, ville vi fått en mye bedre oversikt over i hvilken grad den har påvirkning, sier hun avslutningsvis.
