Hun er ikke i rettssalen, men likevel blir kronprinsesse Mette-Marit trukket inn når «Frogner-kvinnen» avslører sannheten om forholdet til Marius.

HARDE DAGER: Kronprinsesse Mette-Marit og Marius Borg Høiby fotografert i 2019. I dag er det tyngre tider for familien. Foto: Vidar Ruud / NTB

Den mye omtalte «Frogner-kvinnen» har denne uken sittet i vitneboksen i Oslo tingrett og fortalt sin brutale historie. Om forelskelse og krangler, om et forhold som gikk i stykker og ble reparert igjen. 

Og om mannen hun var sjelevenn med – og som nå står tiltalt for vold mot henne.

Men det har også handlet om farlig kjærlighet. I retten har hun både grått og ledd når hun har lagt ut om Marius Borg Høiby (29) – og spørsmålet er om de fortsatt er kjærester når rettssaken er over om to uker.

fineste øyer

Men først må vi snakke om den usynlige hovedpersonen som dukker opp i forklaringene – igjen og igjen.

Kronprinsesse Mette-Marit (52).

Ikke fordi hun har gjort noe galt eller bærer ansvar for det som behandles i tingretten. Men fordi saken til syvende og sist handler om sønnen hennes. En ung mann som i årevis har slitt med rus, sinne, turbulente kjærlighetsforhold og et ugreit kvinnesyn som nå blir gjennomlyst i offentligheten.

For når noen står med gjørme til livet i en rettssal, rammer det også familien. For kronprinsparet er det åpenbart en kamp de står i.

Dét er en av de brutale bivirkningene ved å være mamma og pappa til et barn som mister kontrollen over sitt eget liv: Du blir med i fallet og er en del av historien, uansett hvor lite du kan gjøre med den.

I retten de siste dagene har både kronprinsesse Mette-Marit (52) og kronprins Haakon (52) dukket jevnlig opp i forklaringene. Ikke som avgjørende brikker, langt ifra. 

Men hele tiden som et mørkt bakteppe. 

«Frogner-kvinnen», som står i sentrum denne uken, fortalte blant annet at Marius i en krangel hadde uttrykt at «livet hans var ødelagt, at moren ikke brydde seg, og at han ikke hadde noe å leve for».

Det er voldsomt å høre på når alle vet hvem mammaen er.

I et annet tilfelle kom det frem at «Frogner-kvinnen» i dyp fortvilelse hadde forsøkt å hjelpe kjæresten, men at han da hadde uttrykt at moren hans ikke brydde seg – og faren sjelden ringte. 

– Han hadde jo ingen andre som kunne stille opp for ham i den tiden. Hans mor skulle reise bort, Haakon skulle på jobb og pappaen skulle også reise bort, sa «Frogner-kvinnen».

Så ga hun noen andre familiemedlemmer beskjed om at Marius ikke kunne gå gjennom krisen helt alene. Så da fikk hun heller hjelpe til selv, forklarte kvinnen i retten, og tok ham inn i varmen igjen.

Det er en påstand som opplagt har flere sider, men ordene smeller likevel med et drønn i rettssalveggene.

Og slike utbrudd forteller gjerne mer om fortvilelsen til den som uttaler dem, enn om menneskene som omtales. 

For foreldre kan forsøke å hjelpe, støtte og gripe inn. Men når solen går ned er det kun ett menneske som må ta ansvar for sitt eget liv. Og i denne saken er det Marius.

– Ikke redd

Han står tiltalt for en rekke forhold mot «Frogner-kvinnen», der vold, hensynsløs atferd, seksuelt krenkende atferd og brudd på besøksforbud står øverst på arket. Punktene med høyest strafferamme har han tilstått.

Men midt i behandlingen av denne delen av tiltalen, er det ekkoet av ett bestemt ord som sitter igjen akkurat nå: «Nei».

Da forsvarer Ellen Holager Andenæs fikk ordet torsdag og spurte ut «Frogner-kvinnen», var det liten tvil om hva hun ville ha frem: Fraværet av frykt.

– Da Marius sto med en kniv i hånden og sa han skulle drepe NN (navnet på en fornærmet mann). Var du redd for at han faktisk skulle gjøre det?

– Nei. Det var bare en sånn teit gutteting han drev med.

– Da han truet deg med å sette fyr på alle tingene dine, ble du redd da?

– Nei. Jeg tenkte at om han gjør det, må han jo betale meg.

– Ble du noen gang redd, sånn generelt, når han kastet ting i vegger og dører og slo?

– Nei. Jeg skvatt sikkert, men jeg var ikke redd.

Hun ble spurt og svarte det samme så mange ganger at det ble et budskap i seg selv. Hun nektet å bli plassert i rollen som den engstelige. 

Kanskje ville hun ikke fremstå som et offer, eller kan hende hun rett og slett ikke har frykten i seg. Men gang på gang landet hun samme sted:

Nei, hun var ikke redd for Marius.

Noen av replikkene hennes i retten var så korte at de ble hengende i luften inntil Andenæs rundet av spørsmålene mens hun bladde i et tidligere politiavhør:

– Det er et litt merkelig spørsmål du får tilslutt i dette avhøret – da politiet spør deg om hva du faktisk ER redd for. Kan du huske hva du svarte?

 – Edderkopper.

«Det er vel min eks-kjæreste»

Den sekvensen illustrerer hvilket forhold Marius Borg Høiby og «Frogner-kvinnen» har hatt. Men like tydelig var svaret hun ga dommeren da hun ble bedt om å oppgi formalia.

– Hva er din tilknytning til tiltalte i saken? spurte han.

– Det er vel min eks-kjæreste.

Det lille ordet «vel» rommer mer enn forklaringer. Som om hun vet hva definisjonen må være i en rettssal, samtidig som det ligger noe annet under. 

For dette fremstår ikke som et forhold fra fortiden.

Det er et kjærlighetsforhold som tilsynelatende har vært intenst, tett og umulig å slippe taket i. De har flyttet sammen, kranglet, gått fra hverandre og funnet tilbake til hverandre igjen.

Og i rettssal 250 er det vanskelig å riste av seg følelsen av at historien mellom dem ennå ikke er over.

Og nettopp derfor blir scenene så merkelige å se på.

Hun sitter bare noen meter unna når Marius forklarer seg. I lange perioder stirrer hun intenst på ham og følger hvert ord han sier. Flere ganger smiler hun også – særlig når han forteller om episoder fra tiden de var sammen.

Det er ikke slik man vanligvis forestiller seg en voldssak.

Vi som sitter i salen disse dagene merker det også i små glimt: I blikkene de sender hverandre og i måten de reagerer når den andre nevnes.

– Vanskelig for meg

Torsdag var det Marius´ tur til å beskrive forholdet til «Frogner-kvinnen». Og han hadde ikke før satt seg ned i vitneboksen, før tårene kom.

– Det er ganske åpenbart at den saken her er litt vanskelig for meg. Ja, og det… Sånn er det bare, begynte han.

Så sa han halvt gråtende at han ikke kjenner seg igjen i bildet «Frogner-kvinnen» serverte retten dagen før, at noe var overdrevet og noe rett og slett ikke var sant. Han fremsto som en mann som fortsatt er fanget i følelsene i det samme forholdet som nå blir holdt opp mot lyset og analysert ned til minste korn. 

Så kom Marius plutselig med sjokknyheten om at de to har bodd sammen de siste tre–fire månedene, helt frem til rettssaken. Hver dag, midt i en sak med pågående besøksforbud, tiltalepunkter og alvorlige anklager, har de altså levd som samboere.

Kronprinsparet skal ha vært blant ytterst få som har kjent til at deres sønn og stesønn helt siden i høst skal ha bodd sammen med «Frogner-kvinnen», som han har et rettslig forbud mot å være i nærheten av.

Ifølge bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen har de ikke snakket sammen siden den siste helgen før rettssaken for fem uker siden, da han ble pågrepet og varetektsfengslet. Men når hun nevnes i retten, merker alle det samme:

Noe i Marius endrer seg.

Stemmen svikter og ordene stopper. Og følelsene ligger fortsatt rett under overflaten.

Mot slutten

Mot slutten erkjenner Marius volden han begikk mot henne den skjebnesvangre natten til 4. august 2024, som satte i gang den massive etterforskningen som inntil videre har funnet sin ende i Oslo tinghus.

Marius har tilstått kroppskrenkelsen, der blir han straffet uansett, men ber om å bli trodd på at volden «ikke var grov», som han litt stotrete uttrykte det. Så måtte han brått stanse forklaringen fordi han ikke klarte mer, før han bønnfalt dommeren om å få fortsette i morgen mens tårene rant.

I saker som denne, er det lett å stenge ute all sympati og konkludere med at en som truer og slår kvinner, er et monster som hører hjemme i det dypeste fangehullet med resten av den gjengen. Men bildet er som regel litt bredere enn det.

For når Marius forsiktig begynte å fortelle historien deres – om kjærligheten, turene, alle historiene og de gode dagene, så var det som å se et forelsket par mimre.

Han fortalte og hun smilte. Han måtte plutselig avbryte seg selv fordi en detalj han nevnte var så idiotisk at han humret i hennes retning, og hun lo så hun til slutt måtte skjule ansiktet i hendene.

Latter og flørt

Under store deler av forklaringen til Marius, satt hun satt bare noen meter unna og så rett på ham. Ikke som en tilskuer, men som en som har et språk med ham som ingen andre i rommet helt får tilgang til.

Og det var kvinnen som gjennom sin bistandsadvokat dagen før hadde bedt om at Marius ble plassert et sted i rettssalen der hun kunne slippe å møte blikket hans.

Og da han senere fortalte om en mobil han i raseri hadde kastet fra seg, og hvordan han i timesvis lette i krattet etter den mens «Frogner-kvinnen» satt i solstolen og trykket pling fra «Find My Iphone», lo begge.

Det var et øyeblikk av sånn rar, privat komedie som vanligvis bare finnes i forhold som lever under huden. Også når alt annet er ødelagt.

Samtidig ligger realiteten der, som et dystert teppe over alt annet. Fredag skal Frogner-kvinnen lytte videre til forklaringen som handler om et forhold som skulle vært avsluttet for evigheter siden. For deres tid sammen vil sende én av partene i fengsel.

I går ble historien deres fortalt av han som er eks-kjæresten hennes. For han er vel det.