
For ett år siden satt han som ekspert. Nå står han igjen på pallen i OL.
Emil Iversen har levert et comeback få trodde var mulig. Gull. Bronse. Tårer. Sjokk. Jubel.
Men midt i medaljefeiringen henger det et stort spørsmål i lufta:
Hva skjer nå?
– Jeg har ikke peiling
Før sesongen var planen klar. Dette skulle bli siste kapittel. Etter NM i Steinkjer var det slutt.
Slik ble det ikke.
Etter bronsemedaljen på femmila under OL i Milano/Cortina innrømmet Iversen at han ikke lenger vet hva framtida bringer.
– Jeg vet ikke, i det hele tatt. Alt jeg tenkte på var å forberede meg så godt jeg kunne til NM i Steinkjer, også legge opp. Nå står jeg her med gull og bronse, og har hatt en drømmesesong. Jeg har knapt gått et dårlig skirenn, sier han til TV 2.
Han trekker pusten raskt før han fortsetter:
– Jeg har ikke peiling på hva framtida bringer, men jeg kan si det såpass at vi har hatt det veldig artig, og skal jeg fortsette på ski må jeg ha det artig.

Teamet bak suksessen
Denne sesongen har han trent tett med Johannes Høsflot Klæbo. Samarbeidet har vært avgjørende – både sportslig og mentalt.
Men den aller viktigste støttespilleren har stått på tribunen.
Forloveden Bettina Burud gråt sine modige tårer da medaljen var sikret. Hun har fulgt Iversen gjennom oppturer og nedturer – og nå begynner også tankene om livet etter ski å ta form.
Overfor Adresseavisen deler hun familiens fremtidsplaner.
– Vi vil ha barn etter hvert.
Så legger hun til – med et smil som har fått mange til å trekke på smilebåndet:
– Jeg sa til Emil at vi må jo avle på en som ham. Det er ikke mange som er så fine fyrer som Emil og det kan jo ikke stoppe!
Klar for neste kapittel – men ikke ennå
Paret har allerede kjøpt villa på Snarøya og planlegger bryllup. Fremtiden utenfor skiløypa ligger klar.
Men akkurat nå er det vanskelig å tenke langsiktig.
– Jeg er sliten. Det har kokt. Det har kokt rundt meg i 3–4 måneder. Jeg har levd med kniven på strupen hver dag. Nå står jeg her med gull og bronse, og jeg kunne ikke ha vært stoltere av meg selv.
Ordene sier alt.
Dette har vært en sesong på lånt tid. En siste dans – som plutselig ble til noe mye større.
Om det blir mer langrenn, gjenstår å se.
Men én ting er sikkert:
Bettina har planene klare.