Hun forklarte om trusler, vold og en kjæreste hun ikke klarte å slippe. Fra i dag ble bildet av Nora Haukland forandret for alltid.

EKS-KJÆRESTER: Nora Haukland leverte et sterkt vitnemål i saaken mot Marius Borg Høiby i Oslo tingrett fredag. Dette bildet er fra 2023. Foto: Andreas Fadum/Se og Hør

Mange av oss tror vi vet hvem Nora Haukland (29) er. 

Vi har sett henne i sosiale medier, hun har vært profil i store TV-programmer og hun er en mediefigur som er elsket og hatet. 

De fleste har en mening om influensere, og ofte er den splittet. For de av oss som ikke tilhører Nora Hauklands største tilhengerskare eller målgruppe, har hun sett ut som en som elsker oppmerksomhet og lever fett på den.

Litt for åpent, ærlig og nakent. Og litt for mye. 

Jeg er ikke publikummet hennes.

Men fredag inntok hun vitneboksen, og det var ikke som influenser med hundretusener av følgere eller reklameobjekt. Der satt hun som fornærmet i en svært alvorlig sak om mishandling i nære relasjoner. 

Det er et av de mest alvorlige forholdene i norsk strafferett.

Det var ikke én enkelt krangel som hadde gått galt, men et påstått mønster av vold, kontroll og psykisk nedbrytning over tid. Tiltalen er så brutal at det var smertefullt å høre den gjentatt i Oslo tingrett fredag morgen.

Nora Haukland tok plass i vitneboksen i rettssal 250 iført hvit topp og en enkel blazer, rett i ryggen og helt uten manus eller notater. 

Stemmen var lavmælt og stødig. Nå skulle hun fortelle.

Smertefull

Hun tok det fra begynnelsen. Kjærlighetshistorien og selve eventyret som åpnet med at hun sendte kronprinsesse Mette-Marits (52) eldste sønn Marius Borg Høiby (29) en søt melding, fordi hun hadde hørt at «han syntes hun var så pen».

Så beskrev hun første date:

– Jeg falt litt for det lille barnet i ham, på en måte.

Det er ikke vanskelig å se for seg at Nora Haukland ble fort forelsket:

For henne var Marius en «klassens klovn»: Søt, varm, kjærlig, en som fikk henne til å le og føle seg valgt.

Hun uttrykte det selv i forklaringen sin; med en setning som nesten var smertefull fordi den rommer begge versjoner på samme tid:

– Jeg hadde så lyst til å tro på det gode i Marius.

Men så, uten drama eller fakter, la hun ut om at det var noe som skurret:

– Det kom fort at han skulle gå gjennom telefonen min, og han skulle sjekke alt hele tiden.

– Ville ikke gjøre noe galt

Så kom kravet om kontroll og oversikt, sa hun. Eierskapet og sjalusien, og etter hvert det hun nøkternt beskrev som det voldsomme raseriet. Øyeblikkene der hun bare så det mørke i øynene hans.

Det var ubehagelig å høre på. Men det var verre å forestille seg.

Mishandling i nære relasjoner handler om et mønster over tid. Om frykt, kontroll, utrygghet og krenkelser. Om hvordan et menneske gradvis endrer seg – for å unngå at det smeller. 

Da Nora Haukland gikk løs på fortellingen sin om det halvannet året hun var sammen med Marius, var det med en ro som var mer ubehagelig enn tårene:

– Jeg var i begynnelsen en person som snakket med alle. Jeg er veldig glad og sprudlende og liker å danse. Veldig sånn åpen og kanskje til tider naiv. Men mot slutten ble jeg mer… Jeg ville ikke gjøre noe galt. Jeg gikk på eggeskall.»

Raseri og anger

I sine sosiale medier styrer Nora Haukland tempoet. Hun velger ord og bilder, sletter, redigerer og publiserer. Hun viser seg nøyaktig som hun vil, og tjener penger på det.

I tingretten finnes ingen slik kontroll. Her er det dommeren som styrer, aktor som sekunderer henne gjennom det tunge tilbakeblikket og forsvarerne som skal kjøre henne hardt på detaljene. 

Og om det føltes vondt i dag, blir det verre neste uke.

Det bildet Nora Haukland forsiktig tegnet i sin første dag i retten, handlet ikke bare om enkelthendelser. Hun berettet om svingningene og kontrastene mellom gode og forferdelige dager, og den ekstreme spenningen mellom raseri og anger.

Hun snakket rolig om å rømme fra kjæresten og låse seg inne. Om da hun sto engstelig på innsiden bak en dør i sitt eget hjem, mens han slo hull i døren fra utsiden. Dempet fortalte hun om å føle seg liten og redd. 

Og i en nesten umerkelig bisetning nevnte hun at familien hans – som vil si kronprinsfamilien vår – senere kom i bursdagsselskap hjem til dem i det røde nabohuset på Skaugum.

Og hvordan hun fikk følelsen av at kronprinsesse Mette-Marit så på den ødelagte døren og responderte med negativ mine. Det kan ha vært Nora Hauklands tolkning der og da, dét forbeholdet må vi ta. 

Men alt dette er hennes usminkede historie. 

– Ville redde ham

Kanskje er det dager Nora Haukland angrer på at hun sjekket opp Marius, og særlig de gangene hun gikk tilbake til ham etter det hun forteller om slag, spark og trusler. 

Bare minutter etter en krangel som nesten rev forholdet i stykker, kunne det komme en unnskyldning og nye løfter. 

Ifølge hennes forklaring ba han alltid om «pent vær» etterpå. 

Og som regel fikk han det.

Etter en annen krangel skal Marius Borg Høiby, ifølge Nora, ha snakket med faren hennes og «bedt om hennes hånd». For å vise hvor lei seg han var, ville han gifte seg med henne. 

For midt i alt dette står kjærligheten. Marius Borg Høiby ville ha Nora Haukland, og hun ville ha ham.

I retten sa hun det slik, flere ganger:

– Jeg hadde veldig lyst til å redde ham. Jeg har alltid vært – og er – veldig glad i Marius.

Det var de gangene hun snakket varmt om eks-kjæresten, at stemmen brast og tårene rant. En del av henne føler helt tydelig kjærlighet for ham, også etter alt dette.

I retten snakket hun om to versjoner av ham. Den varme, klovnaktige, bestevennen. Og den andre Marius, han det kunne «svartne» for. 

– Han har liksom så mye fine kvaliteter. Og jeg synes jo veldig synd på ham. Jeg har tenkt ofte at hvis ikke jeg er der, hvem er der da? Hvem skal ta vare på ham hvis ikke jeg er der? sa Nora Haukland og gråt.

Da ble det veldig stille i rettssalen.

Marius sin versjon

Samtidig satt Marius der, bare noen meter unna. I sort t-skjorte, lut rygg og ansiktet ned i tegneblokken foran seg. Under eks-kjærestens mange timer lange forklaring om samlivet deres, løftet han knapt blikket.

På avstand kunne det se ut som om han tegnet en borg eller kanskje en festning, med spir og andre detaljer. 

Flere ganger så Nora Haukland i hans retning, men det lot ikke til å bli gjengjeldt.

Like sikkert som at hennes forklaring veide tungt for alle som hørte på, er dét faktum at Marius Borg Høibys side ennå ikke er hørt. Hans versjon er en annen, og den skal retten ta stilling til neste uke.  

Han nekter straffskyld, og selv om det skal bli hardt for retten å ikke tro på den sammenhengende historien Nora Haukland nå har fortalt, er det tilstrekkelig med tvil. Finnes det nok av usikkerhet i bevisene, skal Marius Borg Høiby frifinnes.

Men det endrer likevel ikke dette:

Det vi så i dag, var en Nora Haukland som helt uten å bruke store ord, fortalte om frykt, raseri, vold og dyp kjærlighet i samme kapittel.

Det er i det bildet denne saken virkelig gjør vondt.