Jeffrey Epstein samlet et mektig nettverk. Hva var motivasjonen?

OMFATTENDE NETTVERK: Privat bilde av Jeffrey Epstein frigitt av det amerikanske justisdepartementet.Foto: HANDOUT / AFP / NTB

Da Jeffrey Epstein døde i cellen sin i 2019, trodde mange at hemmelighetene hans var begravd for godt. Slik gikk det ikke.

Mens Økokrim nå etterforsker norske makttoppers bånd til den avdøde seksualforbryteren, raser debatten ved lunsjbordene, på sosiale medier og i avis-overskriftene:

Var Epstein egentlig en agent – eller var nettverket hans «bare» en kriminell maskin drevet av penger, overgrep og jenter i tenårene? Det var tema i Debatten tirsdag.

To av Norges fremste eksperter på feltet er uenige om svaret.

– Måten han opererte på, lukter etterretning, mener Ola Kaldager.

– Jeg tror fremmed etterretning heller har utnyttet Epsteins nettverk enn å ha styrt det, sier Tom Røseth.

• Ola Kaldager
  • Cựu chiến binh tình báo và cựu lãnh đạo tình báo.
  • Ông từng là người đứng đầu nhóm tình báo bí mật E14 của Na Uy.
• Tom Røseth
  • Phó giáo sư tại Đại học Quốc phòng Na Uy (FHS).
  • Nội dung nghiên cứu chủ yếu tập trung vào chính sách đối ngoại của Nga, các diễn biến ở Ukraine và cuộc chiến với Nga.

Honningfeller etter russisk oppskrift

Den tidligere spionsjefen, Ola Kaldager, mener Epsteins måte å jobbe på ligner russisk etterretning. Han peker på såkalte «honningfeller», som er en kjent metode.

– Det er nærmest en slags industriell produksjon av honningfeller som foregår i hans regi, sier Kaldager.

– Metoden er å lure folk inn i situasjoner som de helst vil glemme fortest mulig, slik at man får «taket» på dem. Da kan man tvinge dem til å si eller gjøre ting de ellers ikke ville gjort, forklarer han.

Samtidig utelukker ikke Kaldager at Epstein kan ha hatt kontakt med flere land, både til Russland og Israel samtidig.

– Det er ikke nødvendigvis Epstein som har drevet med etterretningsarbeid. Men for etterretningsorganisasjoner som står og ser på dette utenfra, ser jo en mulighet her som er helt fenomenal. Dette er en bløtkake for etterretningsfolk, mener han.

Dette er Epstein-saken

Hvem var Jeffrey Epstein?

Jeffrey Epstein var en amerikansk milliardær og dømt seksualforbryter. Han var tiltalt for seksuelle overgrep mot mindreårige og menneskehandel før han i 2019 tok livet sitt i fengsel.

Lenge var Jeffrey Epstein kjent som en forretningsmann med mange og mektige venner.

Hva er anklagene og dommene mot Epstein?

I 2005 ble han anklaget av flere mindreårige jenter for å ha tilbudt seg å kjøpe massasje og seksuelle tjenester fra dem. Han ble i 2008 dømt til 18 måneders fengsel for å ha kjøpt seksuelle tjenester av mindreårige og sonet 13 av disse.

Sommeren 2019 ble han tiltalt for menneskehandel av mindreårige. På grunn av hans dødsfall blir det aldri noe av denne rettssaken. Han nektet straffskyld.

Hvorfor får denne saken så mye oppmerksomhet?

Epstein var en forretningsmann med mange kjente og mektige kontakter. Personer som Donald Trump, Bill Clinton, Andrew Mountbatten-Windsor (tidligere prins Andrew) og Bill Gates er blant de som Epstein har pleiet kontakt med.

Flere av dem har nektet for å ha gjort noe galt i forbindelse med saken.

Hva er denne Epstein-øya som det ofte refereres til?

Epstein eide to små øyer i De amerikanske Jomfruøyene i Karibia. Den som ofte omtales som Epstein-øya heter egentlig Little St. James Island.

Mange av overgrepene som Epstein ble tiltalt for skal ha skjedd her.

Øya ble kalt «Pedofiløya» eller «Syndens øy» av de lokale.

Hvem er Ghislaine Maxwell og hva er hun dømt for?

Ghislaine Maxwell er Epsteins tidligere kjæreste, de var sammen i perioder på 90-tallet og forble nære fram til hans død i 2019.

Hun ble i 2022 dømt til 20 års fengsel for blant annet for å ha rekruttert unge jenter som så ble utsatt for overgrep.

Flere kjente nordmenn i dokumentene

Det gjelder blant annet disse menneskene:

• Tidligere leder av Europarådet Thorbjørn Jagland.
• Kronprinsesse Mette-Marit.
• Tidligere toppdiplomat Terje Rød-Larsen.
• Ambassadør Mona Juul.
• Leder av Verdens økonomiske forum og tidligere utenriksminister Børge Brende.

Hva skjer i saken nå?

• Thorbjørn Jagland er mistenkt for grov korrupsjon. Økokrim startet etterforskningen 5. februar.
• Mona Juul gikk 8. februar av som ambassadør.
• 9. februar siktet Økokrim Mona Juul for grov korrupsjon. Ektemannen, Terje Rød-Larsen, er siktet for medvirkning til grov korrupsjon.
• Børge Brende granskes av Verdens økonomiske forum der han er leder.
• Samtidig venter opinionen på redegjørelse fra det norske kongehuset.

Neste kort

Iver B. Neumann, som er direktør ved Fridtjof Nansens Institutt, viser også til teorien om at Epstein kan ha hatt kontakt med flere land samtidig.

– Det er definitivt fingeravtrykk overalt, men om de bare tilhører russere det vet jeg ikke, sier han til NRK.

– Dette ser veldig ut som etterretning. Det er store ressurser i spill, og det er informasjon Epstein er ute etter, understreker Neumann.

• Iver B. Neumann
  • Direktør ved Fridtjof Nansens Institutt.
  • Forsker på diplomati.

Dersom Epstein var agent, traff han et svakt punkt i dagens vestlige samfunn, mener Kaldager. Det å true med å avsløre utroskap virker ikke like sterkt som før. Derfor, mener han, gikk Epstein etter et mye mørkere tabu: overgrep mot barn.

– Seksualmoralen i vesten og forholdet til utroskap har blitt ganske utvannet, mens her har man grepet fatt i noe som fortsatt ikke aksepteres, og det er pedofili.

I slike «honningfeller» får man først folk til å føle seg trygge og velkomne i et luksuriøst miljø. Så skaffer man bevis.

– Først får man dem til å trives. Så tilbyr man noe enkelte eldre menn kan ønske seg: småjenter. Det blir fotografert, og etterpå blir de konfrontert og utpresset med dette.

Skeptisk til agent-teorien

Tom Røseth, hovedlærer ved Forsvarets høgskole, er skeptisk til agent-teorien. Han mener Epstein var for uforutsigbar og for risikabel for en profesjonell etterretningstjeneste.

– Han var en person som er vanskelig å styre. Han hadde mye penger selv, og vi kjenner ikke til at han var avhengig av en tjeneste. Det er høy risiko og et massivt omdømmeproblem å samarbeide med en sånn person, gitt overgrepene.

Røseth tror heller at utenlandsk etterretning, særlig russisk, kan ha sett Epsteins nettverk som et godt sted å komme tett på vestlige maktpersoner.

– Jeg tror mer de har utnyttet nettverket hans, enn at de har styrt det. At folk kommer inn for å hente informasjon, eller bruker miljøet til å presse eller rekruttere andre, sier Røseth.

Han sier at etterretningstjenester verden over nå følger med på sine egne folk som dukker opp i Epsteins nettverk.

Vi forsøker å komme til bunns i alle ryktene.

Når de etterforsker dem, kan det komme fram om noen ble presset eller utpresset av Epstein. Så langt har det ikke kommet offentlig fram at noen har innrømmet at de ga fra seg informasjon fordi de ble presset av Epstein, understreker Røseth.

– Vi mangler fortsatt en tydelig «smoking gun». Jeg utelukker ikke at han kan ha blitt styrt av en etterretningstjeneste, men jeg vil se mer solid informasjon før jeg konkluderer, sier han.

Kan finne svar i dokumentene

Det er nå sluppet over tre millioner dokumenter i Epstein-saken, men mange dokumenter venter fortsatt på å bli offentliggjort.

Spørsmålet er om vi nå kan få bevis for om Epstein var agent. Tom Røseth mener svaret kan ligge i dokumentene som fortsatt ikke er publisert.

– Det er fortsatt mange dokumenter igjen. Etter hvert vil det komme etterforskninger med maktpersoner både her hjemme og andre steder. Da kan det også komme informasjon som bekrefter eller avkrefter om fremmed etterretning var inne i dette, sier Røseth.

Ola Kaldager er mer skeptisk til om vi noen gang får fasiten, men er overbevist om at etterretningstjenester jobber på høygir i kulissene.

– Så lenge Donald Trump sitter i Det hvite hus, er det lite sannsynlig at hele sannheten om Epsteins nettverk og en mulig agentrolle blir kjent, mener Kaldager.