Ferske målinger viser den svakeste stillingen for monarkiet noen gang. Der svarer nesten halvparten at kronprinsesse Mette-Marit ikke bør bli dronning når den tid kommer.

Les mer: Nye tall: Så mange mener hun er uegnet som dronning

Selv om tradisjonen er sterk, finnes det ingen juridisk tvang som sier at kongens ektefelle må bære dronningtittelen. I teorien kan kronprinsen bli konge uten at kronprinsessen blir dronning, selv om de forblir gift.

– Det er Kongen som formelt bestemmer dette, uavhengig av hva Haakon måtte mene. En tittel bestemmes av funksjon, og Haakon kan juridisk sett bli konge uten en dronning ved sin side, forklarer Eivind Smith, jurist og professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Eivind Smith

professor

I følge Smith har det ingenting å si for monarkiets konstitusjonelle funksjon om Norge har en dronning eller ikke.

– Vi så en lignende diskusjon i Storbritannia om hvorvidt Camilla skulle bli dronning, noe hun til slutt ble. Det finnes også varianter på den mannlige siden, som i Danmark, der prins Henrik aldri ble konge, sier han.

Om Mette-Marit ikke blir dronning påvirker ikke det arveretten til prinsesse Ingrid Alexandra sine barn. Arveretten avhenger av arv og påvirkes ikke av titler.

– Arvefølgen går fast fra Harald til Haakon til Ingrid Alexandra og videre til hennes barn. Skilsmisser har skjedd før uten å påvirke dette. Prins William i England er for eksempel sønn av en kvinne som ble skilt fra den daværende kronprinsen. Det har ingen betydning for arveretten, det handler kun om inntrykket og hva man er vant til, forklarer Smith.

Les også: Kongehusekspert om Ingrid Alexandra-utspill: – Hun kan ikke opptre som en influenser

Kongehusekspert: – Ikke snakk om en skilsmisse nå

Nettavisen har snakket med eksperter som på generelt grunnlag har redegjort for hva som eventuelt vil skje dersom en norsk kronprins og kronprinsesse skulle velge å gå fra hverandre eller frasi seg retten til tronen.

– Det er viktig å understreke at det ikke er snakk om noen skilsmisse akkurat nå, sier Nettavisens kongehusekspert, Tove Taalesen.

– Det overordnede spørsmålet er heller ikke hva som vil skje med kronprinsessen, men hva det betyr i praksis dersom kronprinsen skulle skille seg, legger hun til.

MISTER TITTELEN: – Ved en eventuell skilsmisse opphører Mette-Marits rolle som kronprinsesse, sier Nettavisens kongehusekspert Tove Taalesen. Foto: Anders Høglund (Nettavisen)

– Ved en eventuell skilsmisse opphører Mette-Marits rolle som kronprinsesse først idet ekteskapet formelt er avsluttet, forteller kongehuseksperten.

Ved en eventuell separasjon er situasjonen annerledes. Da finnes det ingen automatisk løsning. En separasjon er et juridisk mellomstadium, og i praksis vil det måtte avklares hvordan kronprinsessens rolle skulle håndteres i denne perioden. Det vil i så fall skje gjennom dialog mellom Mette-Marit og kongehuset, med hensyn til både institusjonen og menneskene som er berørt.

Da vil hun ikke lenger representere kongehuset i offisiell sammenheng.

Les også: Folk har fått nok: Nå snur selv monarkistene

Avgjøres av Kongehuset og staten

Hvilken tittel hun eventuelt beholder, og hvilke økonomiske eller praktiske ordninger som følger, avgjøres av Kongehuset og staten. Dette er ikke private avgjørelser alene.

– Samtidig kan det finnes private avtaler mellom Mette-Marit og kronprins Haakon. Om slike avtaler eksisterer, vet ikke jeg. Men det er rimelig å anta at hun ikke vil stå uten trygghet, sier Taalesen.

– Hun er mor til Norges fremtidige dronning, og hun har vært kronprinsesse i nesten 20 år.

Kan si fra seg tronen

Arvefølgen til Norges trone er lineær. Det betyr at bare den som er barn av konge eller regjerende dronning, eller av en som selv er arveberettiget, kan arve tronen.

Prinsesse Ingrid Alexandra forblir tronarving og prins Sverre Magnus beholder sin plass etter henne. Dette er grunnlovsfestet.

Mette-Marit har på sin side ingen plass i arverekkefølgen. Hun er kongelig fordi hun har giftet seg inn i kongehuset.

En skilsmisse vil verken påvirke arverekken eller kronprinsens rolle.

Den vil først og fremst endre hvem som har en offisiell rolle ved hans side. Rollen som kronprins består, mens rollen som kronprinsesse opphører.

– Kronprinsen kan si fra seg arveretten til prinsesse Ingrid Alexandra, men hun er ung og foreløpig i et utdanningsløp, sier Taalesen.

– Hun fortjener mer tid til å bli voksen og skape sitt eget liv.

Kan ikke tvinges til skilsmisse

Kongehuseksperten understreker at kronprinsessen ikke har noen konstitusjonelle plikter etter Grunnloven. Dermed er hun heller ikke formelt pliktet til å forbli i rollen ved en skilsmisse.

– Grunnloven gir kun konstitusjonelle plikter til Kongen, og til Kronprinsen når han fungerer som regent. Kronprinsessen utøver ingen statsmakt, opplyser hun.

Taalesen har antatt at Mette-Marit trekker seg helt tilbake fra det offentlige livet og ikke blir dronning i praksis.

– Jeg har store problemer med å se hvordan hun kan bli dronning med den tilliten hun har i dag. Slik saken står nå, mener jeg rett og slett at Mette-Marit ikke kan bli dronning, sa Taalesen i Nettavisens podkast «Gilbrant/Suvatne» denne uken.

Les også: Knusende dom: – Hun kan ikke bli dronning

Håndteres gjennom ektepakten

Når privatliv møter statlige interesser, blir det økonomiske oppgjøret langt mer komplisert enn for folk flest. Et sentralt spørsmål er hva som skjer med parets felles hjem. Skaugum er som kjent statlig eid, og kan derfor ikke deles som en vanlig enebolig.

Cecilie Drechsler, advokat i Elden Advokatfirma, forklarer at slike situasjoner stort sett håndteres gjennom en forhåndsavtalt ektepakt.

IKKE ABSOLUTT: Advokat Cecilie Drechsler i Elden Advokatfirma forklarer at selv om profilerte personer ofte har omfattende ektepakter, kan disse i ytterste konsekvens settes til side av domstolen dersom resultatet blir «klart urimelig». Foto: Sturlason AS Polyfoto

– Her sikres den utflyttende ektefellen økonomisk kompensasjon ved et samlivsbrudd. I tillegg kan den økonomiske balansen ivaretas ved at ikke-statlig formue bygges opp i den andre ektefellens navn under ekteskapet, sier Drechsler.

Dette kan ifølge advokaten gjøres gjennom gaver eller kapitaloverføringer.

– Formålet er at disse skal stå utenfor den statlige eiendommen og gi reell økonomisk selvstendighet ved et eventuelt brudd.

Utbredt med skreddersøm

For personer med store forpliktelser og titler er det mer regel enn unntak at man har avtaler som går langt utover standardmalene.

– Lovens system gir rom for betydelig skreddersøm, nettopp fordi behovene varierer stort fra familie til familie. Derfor er det også helt vanlig at personer med store verdier avtaler seg bort fra felleseie gjennom omfattende ektepakter, forklarer Drechsler.

Hun understreker imidlertid at avtalefriheten ikke er absolutt.

– En ektepakt som gir et klart urimelig resultat, kan i ytterste konsekvens settes til side eller justeres av domstolene.

Les også: Bombe i Tyskland: «Bør vurdere skilsmisse»

Kan man «betale» seg til taushet?

Et annet poeng som ofte dukker opp ved profilerte brudd, er bruken av taushetsklausuler. Drechsler bekrefter at det er juridisk mulig å avtale dette i et skilsmisseoppgjør, selv om det ikke er spesielt vanlig i Norge.

– Slike avtaler står sterkest når de gjelder konkrete, private eller økonomiske forhold. Klausuler som forsøker å kneble all offentlig omtale, også i saker av allmenn interesse, kan settes til side vil jeg anta, sier hun og legger til:

– Generelle forbud mot å uttale seg om ekteskapet eller oppgjøret er ofte vanskelig å håndheve og kan måtte vike for ytringsfriheten.

Les også: Kronprinsesse Mette-Marit og Epstein diskuterte bilde av nakne kvinner

Skjermes fra offentligheten

Selv om interessen rundt et kongelig brudd ville vært enorm, betyr ikke det at detaljene nødvendigvis havner i avisspaltene. Rettsvesenet har mekanismer for å beskytte privatlivets fred.

– Det finnes gode muligheter til å skjerme en skilsmisse mer eller mindre fullstendig fra offentligheten. Skilsmisse og økonomisk oppgjør er i utgangspunktet private forhold, sier Drechsler.

Hun påpeker at dersom partene ikke blir enige og havner i retten, vil saken normalt gå for lukkede dører.

– Dokumentene vil dermed ikke være tilgjengelige for pressen.

Europeiske kongehus har i moderne tid vært preget av en rekke skandaler, inkludert utroskap, økonomisk mislighold, og alvorlige straffbare forhold.

Eksempler inkluderer Juan Carlos av Spanias korrupsjonsanklager, prins Andrews tilknytning til Jeffrey Epstein, alvorlige siktelser mot Marius Borg Høiby og de nye avsløringene om den norske kronprinsessens kontakt med Jeffrey Epstein.