Scenen kan minne om en dårlig vits: En pastor, en advokat og en dataingeniør står på en parkeringsplass.

«Fuck you, get a job!» roper den føderale ICE-agenten idet han kjører forbi.

Ukvemsordene blir ignorert og den sorte SUVen møysommelig fotografert.

Å bli skjelt ut er langt fra det verste de fremmøtte har opplevd på denne parkeringsplassen, et steinkast unna ICE sitt hovedkvarter i Los Angeles.

To timer nordover, står en enslig elektrisk Chevrolet parkert utenfor det lokale ICE-kontoret i forstaden Carmillo. 

 I førersetet sitter en middelaldrende mann med oransje bandana på hodet. Han speider nedover den forlatte gaten. 

Klokken har knapt rukket å bli seks om morgenen, men for forfatteren Joseph Dobzinsky er dagen godt i gang.

– Jeg er her seks dager i uken for å dokumentere alle ICE-patruljene som kommer og går. Ved å dele den informasjonen med lokalsamfunnet, vet de hva de må passe seg for, forteller Dobzinsky.

To par frontlykter lyser plutselig opp den mørklagte gaten. ICE-biler er på vei tilbake fra patrulje. Dobzinsky fisker frem mobilen og åpner kameraappen. 

En sedan og en SUV svinger inn på den føderale eiendommen, hvor de forsvinner bak en høy og ugjennomtrengelig port.

– Dette er mye av det jobben går ut på, forklarer Dobzinsky, mens han fikler med telefonen.

Bildene ble uklare, men han har ikke tid til å dvele ved det. Like rundt hjørnet kommer dagens tredje ICE-bil tilbake fra patrulje. Også denne er en mørk SUV.

– Enda en som forsøker å snike seg inn, sier Dobzinsky og knipser i vei. Sammen med bildene sender han klokkeslett og beskrivelse av bilene i en kryptert meldingstråd på appen Signal.

Samtidig oppdaterer han den håndskrevne totaloversikten over hvor hvilke patruljebiler ICE tar i bruk. På et halv år har han notert rundt 70 ulike registreringsnumre.  

– Det er vanligvis et dårlig tegn at det kommer tre biler på rappen, slik som nå. Det betyr som regel at de har pågrepet noen, sier han med et dyster mine.

Noen nøyaktig vitenskap er det ikke. Dobzinsky må sammen med resten av den veldedige organisasjonen 805UndocuFund anslå hvor mange ICE-patruljer som til enhver tid er på jobb i Carmillo og hvor mange de har pågrepet.

– De nekter selvsagt å fortelle oss hva de gjør, fordi de er forferdelige mennesker. Og det kan du sitere meg på.

Som en del av Trump-administrasjonens omfattende innvandringsreform, er styrker fra Immigration and Customs Enforcement (ICE) plassert over store deler av USA.

Etter at trebarnsmoren Rene Good (37) ble skutt og drept av en ICE-agent, har misnøyen mot den føderale politistyrken spredt seg. I flere byer og delstater, som Chicago, Illinois og Minneapolis, Minnesota, har lokale og statlige myndigheter gjort motstand mot den føderale politimyndigheten. 

I California føler innbyggerne at de selv må ta opp kampen. 

Det kommer ikke uten risiko.

Et døgn etter å ha møtt Joseph Dobzinsky, er TV 2 på vei mot nabolaget San Pedro, helt sør i Los Angeles. 

Klokken har såvidt passert 05.30, og GPS-en er innstilt på en hemmelig adresse vi mottok kvelden i forveien.

– Av sikkerhetshensyn har vi har et nytt møtested hver uke, er beskjeden fra Harbor Area Peace Patrol.

Fredspatruljen ble grunnlagt kort tid etter 6. juni 2025, da ICE gjorde sitt inntog i Los Angeles. 

Havneområdet er mørklagt og forlatt, men Google Maps forteller oss at vi er på rett sted.

Kort tid senere svinger flere personbiler inn. Ut stiger en variert forsamling mennesker: Noen eldre, andre unge. Noen hvite, andre latinamerikanske. Flere er veteraner, men det er også noen som er her for første gang. 

Etter hvert danner de en liten sirkel. 

 – La oss ta en navnerunde. Alle kan introdusere seg med brukernavnet sitt på Signal, sier pastoren Yoshi, en av Fredspatruljens ledere. 

På tampen av 2025 ble det kjent at FBI iverksetter flere terroretterforskninger av personer og organisasjoner som motarbeider ICE. 

Gjennom et nytt Trump-direktiv risikerer Fredspatruljen og Joseph Dobzinsky å bli stemplet som hjemlige terrorister.

Trusler om terroretterforskning er noe gruppen har hatt i bakhodet siden starten. Derfor vil de frivillige medlemmene bare omtales med fornavn. Innledningsvis opererte også hele gruppen under dekknavn.

– Vi kalte oss Strikkeklubben, for å gå under radaren og for å unngå at myndighetene stemplet oss som terrorister. Men etter hvert er vi mer åpne om hva vi gjør. Vi vet at vi ikke gjør noe ulovlig, forteller advokaten Victor, et av patruljens langvarige medlemmer.

Lovlig eller ulovlig, motstandsarbeidet er ikke uten farer. I august ble et av Fredspatruljens medlemmer lagt i bakken og pågrepet mens hun dokumenterte hvilke biler som kjørte inn og ut fra ICE-hovedkvarteret i Los Angeles .